Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til premissene for den paaankede dom avsagt av Bergens overrett den 29 september 1930, hvorved den i saken omhandlede utpantning blev underkjent og sakens omkostninger ophevet. Hafslo kommune, som har faatt appelbevilling, har innbragt overrettens dom for Høiesterett og nedlagt saadan paastand: «1. At overrettens dom underkjennes. 2. At den paaankede utpantningsforretning stadfestes. 3. At appellantskapet, Hafslo kommune, hos innstevnte Peder O. Urdahl Hotlen tilkjennes saksomkostninger for overrett og Højesterett». Den annen part Peder O. Urdahl Hotlen har paastaatt overrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger ved Høiesterett. For Høiesterett er fremlagt utskrifter av tingsvidne ved Indre Sogns sorenskriveri den 25 februar 1932 og den 25 mai Side:337 1932, situasjonskart over eiendommene i Dversdalen, optatt i 1931 av Carsten Aa. Gusdal, og en del andre dokumenter som nedenfor skal nevnes i den utstrekning de har betydning for saken. Høiesterett kommer til et annet resultat enn overretten. Avgjørende for det i saken foreliggende hovedspørsmaal er hvorvidt den innstevnte Peder Urdahl Hotlen tilhørende eiendom som ligger i Dversdalen, hører til Hafslo eller Luster herred. I motsetning til overretten finner ikke Høiesterett at den omstendighet at eiendommen er blitt matrikulert under ett med innstevntes gaard Hotlen, gnr 76, bnr 3 i Luster, maa tillegges den betydning at det paa ligger Hafslo at føre bevis for at eiendommen i Dversdalen tilhører Hafslo herred. Matrikuleringen bygger nemlig paa den gamle tinglagsinndeling, jfr. lov av 17 august 1818 §4, men denne inndeling blev ikke lagt til grunn ved kommuneinndelingen efter landsformannskapsloven av 14 januar 1837, som bygger paa inndelingen i prestegjeld, jfr. denne lovs §1 i dens oprinnelige lydelse og Aschehoug: De norske Communers Retsforfatning før 1837 side 12-15. Efter de foreliggende oplysninger anser Høiesterett det godtgjort at Dversdalen i geistlig henseende fra gammel tid har vært henregnet til Hafslo. Under et for Høiesterett dokumentert tingsvidne, optatt paa foranledning av sognepresten i Hafslo den 1 oktober 1694, erklærte saaledes tingalmuen, at det var den noksom bekjent at de husmenn som bodde i Dversdalen, fra alders tid hadde tilhørt og fremdeles tilhørte Hafslo prestegjeld. Lignende enstemmig erklæring avgav lagrettet og tingalmuen under et tingsvidne optatt den 2 juni 1763 i anledning av tvist mellem sogneprestene i Hafslo og Luster om hvilket prestegjeld beboerne av to husmannsplasser i Dversdalen hørte til. Ved en av sorenskriveren i Indre Sogn den 4 juli 1859 avsagt dom, hvorav utskrift er fremlagt for Høiesterett, blev det avgjort at Hafslo fattigkommisjon ikke hadde krav paa refusjon av Luster for fattigunderstøttelse ydet en del husmenn i Dversdalen under gaarder i Luster, idet retten fant det avgjørende av Dversdalen maatte ansees for at høre til Hafslo prestegjeld, og at den dagjeldende fattiglov av 20 september 1845 ved inndelingen i fattigdistrikter la prestegjeldsinndelingen til grunn paa samme maate som formannskapsloven ved inndelingen i formannskapsdistrikter. Der foreligger ogsaa en rekke oplysninger fra eldre og nyere tid, bl.a. forklaringer av en del vidner under tingsvidnet den 25 februar 1933, gaaende ut paa at beboerne av Dversdalen, spesielt ogsaa brukere av husmannsplasser under gaarder i Luster, har hatt sin skolegang og har mottatt fattigunderstøttelse i Hafslo. Fra innstevntes side er det ikke bevist at herredsgrensen er en annen enn prestegjeldsgrensen. Side:338 Som foran nevnt kan der ikke legges avgjørende vekt paa matrikuleringen. jfr. ogsaa [[Rt-1916-704]] og [[Rt-1927-984]]. Ved siden av matrikuleringen har innstevnte som det vesentligste bevis til støtte for sin paastand henvist til at Hafslo aldri tidligere har skattlagt ham for hans eiendom i Dversdalen. Men heller ikke dette, forhold finner Høiesterett avgjørende, da Hafslos passivitet naturlig kan forklares som uslag av den uriktige rettsopfatning at matrikuleringen er bestemmende for beskatningsstedet. Subsidiært har innstevnte paastaatt 10 utpantningen ophevet fordi han ikke har faatt fradrag overensstemmende med landsskattelovens §36, 3dje ledd, for sin gjeld paa kr. 16.000. Herimot er der fra appellantens side ikke fremkommet nogen innvending, hvorfor innstevntes paastand forsaavidt blir at ta til følge. Saksomkostningene finnes at burde opheves ogsaa for Høiesterett. Dommerne Boye og Paulsen er kommet til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige til tre dens domsgrunner. Som her anført er den i saken omhandlede eiendom Dversdalen, tilhørende P. O. Urdahl, matrikulert i Luster, og den har alltid vært beskattet i Luster inntil Hafslo for 1922/23 skattela eiendommen. Efter hvad der er oplyst i saken har en stor del av Dversdalen bestaaende av husmannsplasser, utslaatter og skogstrekninger gjennem en aarrekke tilhørt gaardbrukere i Luster og vært skyldsatt sammen med hovedbøllet i dette herred, og naar en del av disse husmannsplasser eller skogstrekninger er blitt solgt av Luster-gaardbrukerne, har de faatt fradrag i hovedeiendommens skyld, og de frasolgte parseller har faatt nytt matrikelnummer i Lusters matrikel. Judicielle handlinger som har hatt disse parseller til gjenstand, er blitt foretatt i Luster. Ved folketellingen er der likeledes gaatt ut fra matrikelbetegnelsen. Naar saaledes den i saken omhandlede eiendom baade ved matrikuleringen og i administrativ henseende har vært regnet at tilhøre Luster herred, er vi enig med overretten i at Hafslo kommune maa ha bevisbyrden, naar den paastaar at eiendommen ligger i Hafslo. Naar dette herred har paaberopt sig kartenes angivelse av grensen mellem de to herreder, finner vi ikke at kunne legge avgjørende vekt herpaa og tiltrer hvad overretten herom har anført. Heller ikke kan vi finne det avgjørende at beboere av husmannsplasser i Dversdalen som hører under Luster-gaarder, har søkt kirke i Hafslo og der faatt utført geistlige forretninger, og at Hafslo fattigvesen har ydet understøttelse til personer bosatt paa husmannsplasser i Dversdalen som nevnt. Vi kan ikke finne at Hafslo kommune har ført bevis for at vedkommende eiendom ligger i Hafslo. Med hensyn til spørsmaalet om bevisbyrden henvises til høiesterettsdom av 30 april 1929 i sak A/S Verdalsbruket mot Side:339 Ogndal kommune. I denne sak - som angikk Ogndal kommunes krav paa at beskatte Verdalsbruket for en eiendom som den mente laa innen kommunen - uttalte førstvoterende med tilslutning av rettens øvrige medlemmer at der var formodning for at herredsgrensen falt sammen med eiendomsgrensen, og at Ogndal kommune maatte ha bevisbyrden naar den hevdet en rett til at beskatte bruket, fordi en del av dettes eiendom laa innenfor herredets grenser. Likeledes henvises til høiesterettsdom i [[Rt-1934-58]]. I denne sak blev det ved avgjørelsen av spørsmaalet om i hvilket herred en eiendom skulde beskattes, tillagt særlig betydning hvorledes der var forholdt ved matrikuleringen og den kommunale administrasjon. Dom: Den paaankede utpantning stadfestes for det beløp som fremkommer ved ny ligning av P. O. Urdahl Hotlen for skatteaarene 1922/23, 1923/24 og 1924/25, hvorved der gis ham fradrag overensstemmende med landsskattelovens §36, 3dje ledd, for hans gjeld paa 16000 kroner. Forøvrig opheves utpantningen. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Av overrettens dom: Peder O. Urdahl Hotlen som eier av gaarden Hotlen, gnr 76, bnr 3, i Luster blev for skatteaarene 1922/23, 1923/24 og 1924/25 ilignet skatt til Hafslo kommune av formue i og inntekt av fast eiendom i Hafslo herred. - - - Ved stevning av 6 desember s.a. har Peder Urdahl Hotlen innbragt utpantningen her for retten. Han har paastaatt utpantningsforretningen underkjent og ophevet, at han kjennes ikke at være skattepliktig i Hafslo. - - - Appellanten eiet som anført gaarden Hotlen, gnr 76, bnr i Luster. Endel av denne eiendom ligger paa vestsiden av Gaupenfjorden (Hafslosiden) og endel paa østsiden (Lustersiden) hvor ogsaa appellanten bor. Hafslo kommune gjør nu gjeldende at den heromhandlede del av appellantens eiendom som ligger i Dversdalen vestenfor Gaupnefjorden, ligger i Hafslo herred, og har derfor beskattet appellanten for de nevnte skatteaar av formue i og inntekt av denne del av hans eiendom. Appellanten derimot hevder at hele hans eiendom - ogsaa den del som ligger paa vestsiden av Gaupnefjorden - ligger i Luster og at han saaledes ikke er skattepliktig til Hafslo for nogen del av eiendommen. Subsidiært anfører appellanten at han ikke har faatt gjeldsfradrag efter loven og at ligningen maa underkjennes ogsaa av den grunn. Som det vil sees gjelder tvisten først og fremst spørsmaalet om innen hvilket herred appellantens eiendom paa vestsiden av Gaupnefjorden ligger - enten i Hafslo eller i Luster. Jeg har funnet dette spørsmaal adskillig tvilsomt. Noget avgjørende bevis for hvor grensen rettelig skal trekkes paa heromhandlede strekning, er ikke tilveiebragt fra nogen av sidene. Avgjørelsen maa derfor gaa den part imot som finnes at ha bevisbyrden, og jeg antar det paahviler innstevnte at godtgjøre at appellantens eiendom paa vestsiden av Gaupnefjorden ligger innen Hafslo herreds grenser og at Hafslo saaledes er berettiget til at beskatte Side:340 appellanten av formue i og inntekt av denne del av hans eiendom efter regelen i landsskattelovens §18. Jeg finner imidlertid ikke at innstevnte har ført fyldestgjørende bevis for sin paastand. Nogen administrativ beslutning eller bestemmelse om grensen er ikke dokumentert. Men det er paa det rene at appellantens eiendom i sin helhet ligger under Lusters matrikul. Dette er ganske visst i og for sig ikke avgjørende for spørsmaalet om herredsgrensen, men er dog et forhold som selvsagt ikke uten videre kan settes ut av betraktning. I mangel av sikre og avgjørende oplysninger om grensen nina man vel i almindelighet gaa ut fra at en eiendom er beliggende i det herred hvor den er matrikulert. Det er videre efter procedyren paa det rene at appellanten - som har oplyst at han har eiet sin gaard i ca. 55 aar - ikke før heromhandlede aar er blitt skattlagt til Hafslo av formue og inntekt av fast eiendom i dette herred. Heller ikke appellantens far som eiet gaarden i ca. 30 aar før appellanten overtok den, har betalt skatt til Hafslo. Dette synes jo nærmest at tyde paa at man ogsaa i Hafslo har ansett eiendommen i sin helhet som hørende til Luster. Av dette at appellanten ikke tidligere er blitt beskattet i Hafslo, alene - som innstevnte anfører - skulde skyldes den feilaktige tro at matrikuleringen var avgjørende for skattespørsmaalet, kan ikke uten videre antas. Innstevnte paaberoper sig først og fremst fylkeskartet for Sogn og Fjordane og et fremlagt rektangelkart - blad Sogndal - som bevis for at appellantens eiendom i Dversdalen ligger i Hafslo. Efter disse karter som er utgitt henholdsvis i 1874 og i 1879, gaar nemlig grensen mellem Hafslo og Luster inn Gaupnefjorden, saaledes at Dversdalen - hvor appellantens eiendom som anført ligger - skulde høre til Hafslo. Som det fremgaar av en for overretten fremlagt skrivelse fra Norges geografiske Opmaaling til advokat Michelsen av 17 februar 1928 blev spørsmaalet om grensen mellem Luster og Hafslo forsaavidt angaar strekningen fra Gaupnefjorden og vest over til Kamben samt Lusters vestgrense av Opmaalingen i 1884 forelagt lensmennene i Hafslo og Luster til uttalelse, men disse kan ikke sees at ha vært opfordret til eller at ha uttalt sig om grensen paa den strekning som det handles om her i saken. Av den forannevnte skrivelse fremgaar videre at en beskrivelse av herredsgrensene av Opmaalingen 1903 blev sendt herredenes ordførere til gjennemgaaelse og til avgivelse av mulige bemerkninger, men Opmaalingen mottok - anføres det - beskrivelsene tilbake uten nogen bemerkning. Jeg finner imidlertid ikke at kunne legge nogen avgjørende vekt paa kartenes angivelse av grensene, idet disse inntegnes paa kartene enten efter tilfeldige oplysninger innhentet av landmaaleren under arbeidet i marken eller efter oplysninger innhentet senere av Opmaalingen, og saaledes ikke hviler paa nogen administrativ hjemmel eller forrføining. Jeg kan heller ikke tillegge den omstendighet at Lusters ordfører i 1903 ikke er fremkommet med nogen bemerkning til Opmaalingens grensebeskrivelse, nogen avgjørende betydning for saken. Det er ikke godtgjort eller paastaatt at saken den gang blev forelagt herredstyret, og om nogen godkjennelse av grensebeskrivelsen fra ordførerens side kan der selvsagt ikke være tale. Det er paa det rene at Luster herred hevder at appelantens heromhandlede eiendom ligger i Luster, jfr. den fremlagte utskrift av Luster herredstyres forhandlingsbok for møte 16 april 1921 forsaavidt angaar sak nr. 57 - herredsgrensen. Innstevnte henviser videre til en fremlagt utskrift av «Hafslo-boki» hvori anføres at der i 1758 skulde ha Side:341 vært strid mellem Hafslo-presten og Luster-presten om hvor folket i Dversdalen hørte hjemme, enten i Hafslo eller Luster, og at striden skulde være avgjort ved dom som gikk ut paa at Dversdalen hørte til Hafslo. Men dommen er ikke dokumentert, idet man i statsarkivet i Bergen hvor undersøkelse har vært anstillet, ikke har kunnet finne nogen dom som nevnt eller i det hele noget dokument angaaende denne sak. Jeg finner derfor ikke uten nærmere legitimasjon at kunne legge nogen vekt paa den forannevnte uttalelse i Hafslo-boken. Innstevnte gjør videre gjeldende at opsitterne i Dversdalen har vært ilignet herredsskatt til Hafslo, at de har søkt skole, vært inanntallsført der og at de har vært fattigunderstøttet av Hafslo. De foreliggende oplysninger om disse forhold er imidlertid noksaa mangelfulle og ubestemte. Partene har innskrenket sig til at fremlegge en hel del erklæringer og skrivelser som de saa gjensidig har benektet om utenrettslige og ubeedigede og som derfor ikke kan godkjennes som bevis i saken. Det synes dog efter procedyren at være paa det rene mellem partene at barn fra den del av Dversdalen som tilhører gaardbrukere i Luster, i den senere tid har søkt skole i Hafslo, at husmennene i Dversdal i de senere aar har vært skattelignet i Hafslo og at enkelte av busmennene tildels har vært fattigunderstøttet av Hafslo. I en attest fra lensmannen i Hafslo av 4 mars f. a. heter det at opsitterne i Dversdalen alltid» har vært manntallsførte og stemmeberettigede i Hafslo. Nærmere oplysninger foreligger ikke, men det er fremlagt et kommunalt manntall for Joranger sogn i Hafslo for 1916 og et for 1919 hvori opsitterne i Dversdalen, ogsa - saavidt forstaas - de som bor paa den del av Dversdalen som tilhører gaardbrukere i Luster, er opført. Appellanten har anført at der paa denne del av Dversdalen visstnok bare har bodd 4 husmenn, hvorav 2 i de senere aar er blitt selveiere, og da husmenn først i den senere tid har faatt stemmerett, er rimeligvis 1916 det første aar husmennene er manntallsført i Hafslo. Jeg finner - skjønt ikke uten tvil - at de her omhandlede forhold efter de foreliggende oplysninger heller ikke kan tillegges avgjørende betydning for saken. Det har selvsagt vært mest bekvemt for opsitterne i Dversdalen at søke skole i Hafslo, og om de skatter som har vært betalt, eller om den fattigunderstøttelse som maatte være ydet, foreligger der ikke nærmere oplysninger. Det er ikke godgjort at husmennene i Dversdalen før i 1916 har vært innført i manntall i Hafslo. Appellanten har anført at de siste bygselkontrakter paa hans eiendom i Dversdalen blev oprettet i 1863 og 1865 og at de som da bygslet, er døde for snart en menneskealder siden. Det ei ikke godtgjort at nogen husmann paa apllellantens eindam er blitt fattigunderstøttet av Hafslo eller har hatt barn som har søkt skole der. Der er videre oplyst og paa det rene at Lars L. Svaai, da han kjøpte sitt bruk i Dversdalen - tidligere hørende under gaarden Ness i Luster - erholdt [han] laan av Smaabruk- og Boligbanken mot garanti av Luster kommune. Jeg voterer efter det anførte for underkjennelse av den paaankede utpantningsforretning. - - - Olaf Erdal. Karl Iversen. B. Nergaard. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
