Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Rettens medlemmer: Lagmann Kristian Lunde, lagdommerne Sigmund Walen og Torgeir Moi. Narvik skjønnskommisjon avsa 29. april 1948 et skjønn som blant andre angikk fru A. Ankefristen utløp 22. juli. Ankeerklæring ble innsendt 4. november 1948 av overrettssakfører Malm som også var fruens prosessfullmektig under skjønnet. Samtidig begjærte han oppreisning for oversittelse av ankefristen. Begjæringen var begrunnet med at fru A 17. mars 1498 ble erklært sinnssyk og siden hadde vært på asyl, således at det ikke hadde vært mulig å få noen bestemmelse fra henne før i november. Lagmannsretten uttalte at det ikke kunne være spørsmål om forsømmelse fra fruens side. Det var heller ikke sannsynliggjort at forsømmelse kunne legges hennes prosessfullmektig til last. Lagmannsretten uttalte videre: «Det fremgår av saken at det ikke var oppnevnt verge eller hjelpeverge for fru A da ankeerklæringen ble uttatt den 4. november 1948. Uten hensyn til hvordan formuesforholdet mellom ektefellene var ordnet, kunne da hennes mann under hennes sykdom Side:332 med bindende virkning for henne vareta hennes interesser overfor kommunen. Jfr. lov om ektefellers formuesforhold av 20. mai 1927 §9. Han var den nærmeste til å gjøre dette, og han er etter lagmannsrettens mening å bebreide at han ikke har gjort det. Han visste at skjønnet var avhjemlet og han måtte forstå at hvis dette skulle angripes, måtte det gjøres innen en viss tid. Han kunne ikke slå seg til ro med at det hele fikk utstå til hans hustru engang ble så frisk at hun selv kunne ta bestemmelse om det. Det minste han burde gjort var derfor i tide å rådføre seg med den sakfører som hadde vært hans hustrus prosessfullmektig. Han ville da fått vite at han ved å påanke taksten kunne holde adgangen åpen for hustruen. Skulle det senere vise seg at hustruen ikke billiget dette skritt, kunne hun jo ta anken tilbake. Det må derfor legges ham, som hennes lovlige stedfortreder, til last at anken ikke er fremsatt i tide. Ankefristen utløp den 22. juli 1948. Som saken ligger an, må lagmannsretten gå ut fra at han har hatt anledning til å erklære anke i god tid før fristen løp ut. Da anken først er uttatt den 4. november s. å., er det etter domstollovens §154 ikke adgang til å gi oppreisning.» [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
