Rediger Høyesterett: Rt-1951-487

Fritekst:

Dommer Skau: Trondheim byrett avsa 24. november 1950 dom med slik domsslutning: «Tiltalte nr. 1 A dømmes for forseelser mot motorvognloven av 20. februar 1926 §15 første ledd, §17 første ledd, 2. pkt., og §17 annet ledd, sammenholdt med §29 og straffelovens §63 annet ledd til fengsel i 24 dager. Det pålegges henne å erstatte statskassen for saksomkostninger 15 kroner. Tiltalte nr. 2 B dømmes for forseelse mot motorvognloven av 20. februar 1926 §17 annet ledd, jfr. §29 til fengsel i 21 dager. Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 år uten tilsyn. Det pålegges ham å erstatte statskassen for saksomkostninger 15 kroner.» A har anket, idet hun gjør gjeldende at fullbyrdelsen av straffen burde utstå. For Bs vedkommende har politimesteren i Trondheim og Strinda anket, idet han gjør gjeldende at fullbyrdelsen av straffen ikke burde gjøres betinget. Hva As anke angår, finner jeg at den må forkastes. Side:488 Det foreligger etter min mening ikke slike særegne omstendigheter at det etter Høyesteretts praksis ville være riktig å utsette fullbyrdelsen av straffen. Før jeg går over til anken vedkommende B skal jeg bemerke at forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at det må være uriktig lovanvendelse når B er domfelt. Etter byrettens dom er B kjent skyldig i overtredelse av motorvognlovens §17, 2. ledd, dels ved at han søkte å starte bilen for å kjøre den tvers over gaten til en passende parkeringsplass, dels ved at han - da det ikke lykkedes å få bilen i gang - styrte denne mens den ble skjøvet over den nevnte strekning. Hva angår forsøket på kjøring anser jeg det ikke tvilsomt at B med rette er domfelt. Derimot er det etter min mening uriktig lovanvendelse når byretten har bedømt Bs forhold under flytningen av bilen som kjøring av denne. For så vidt angår denne flytningen må B derfor frifinnes. Jeg viser til dommer referert i [[Rt-1940-391]] og 1947 341. Hva angår anken over straffutmålingen, så antar jeg at denne likevel bør tas til følge, slik at bestemmelsen om at straffens fullbyrdelse utstår, går ut. Jeg legger herunder i skjerpende retning vekt på Bs forhold ved at han under de foreliggende omstendigheter lot A kjøre bilen. Jeg nevner til slutt at B ved dom av 13. september 1950 av krigsretten for Trøndelag var dømt til 45 dagers fengsel for forbrytelse mot den militære straffelovs §34 annet ledd. Denne dom har han imidlertid påanket til Høyesterett, hvor saken ennå ikke er avgjort. Straffelovens §64 vil således eventuelt bli å iaktta ved pådømmelsen av nevnte ankesak. Jeg stemmer for denne dom: As anke forkastes. For B gjøres denne endring i byrettens dom: Bestemmelsen om at straffens fullbyrdelse utstår etter straffelovens §52 følgende går ut. Dommer Schei: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Stenersen, Gaarder og Soelseth: Likeså. Av byrettens dom (dommer Paul Hjelm-Hansen med domsmenn Thorbjørn Leinum og John Gjevik): - - - For så vidt gjelder tiltalte nr. 2 B, har saken fremstillet seg som noe uklar, men etter hans og nr. 1's forklaringer og de avgitte vitneprov finner retten bevist at han umiddelbart etter at kollisjonen hadde funnet sted og motoren på grunn av denne var stanset, idet den var blitt skadet, satte seg på førersetet og søkte å starte for å kjøre bilen tvers over gaten til en passende parkeringsplass. Det lyktes ikke å få motoren i gang, hvorfor noen personer som var kommet til stede skjøv bilen mens tiltalte styrte. Strekningen var antagelig 7-8 meter og Side:489 tiltalte lot bilen stå ved gatens søndre fortau. Det foreligger således foruten forsøk på kjøring ved hjelp av motoren også kjøring i motorvognlovens forstand. Retten viser om kjøring uten motor til [[Rt-1948-292]] og der angitte tidligere avgjørelser. Også tiltalte nr. 2 blir etter dette å dømme overensstemmende med tiltalebeslutningen. Retten finner at det ikke foreligger omstendigheter som berettiger til å fravike hovedregelen i motorvognlovens §29 annet ledd om fengselsstraff, men at det dog er til stede sådanne formildende omstendigheter at dommen må kunne gjøres betinget. Det erindres at det bare gjaldt en ganske kort forflytning for å få bilen fri fra pølsevognen og hensatt midlertidig på et passende sted inntil den kunne bli brakt til verksted. Tiltalte hadde venstre ben ut gjennom bildøren og hjalp på den måten til med skyvningen av bilen og det kan ikke sees å ha vært noen fare for at det ville oppstå noe uhell. På den annen side skal i skjerpende retning legges vekt på den opptreden tiltalte nr. 2 har vist og som er berørt ovenfor under straffutmålingen for tiltalte nr. 1. Han bærer en ikke ringe andel av ansvaret for at tiltalte nr. 1 må sone ubetinget fengselsstraff. Hans straff fastsettes til fengsel i 21 dager, som etter straffelovens §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid av 2 år. Tilsyn antas upåkrevet. - - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt