Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommerne Holmboe, Thrap og Gaarder. I en tvist mellom ektefellene Henrik Aloys og Esther Schikora avsa Eidsivating lagmannsrett 14. november 1952 kjennelse hvor slutningens punkt 1 lød: «1. Fru Esther Schikora får alene bruksrett til eiendommen Revefaret 3, Grefsen, med rett til å oppebære dens inntekter og plikt til å bære dens utgifter så lenge hun og mannen er medeiere i eiendommen.» Den 19. februar 1953 ga lagmannsrettens formann domsutskriften sådan påtegning: «I henhold til tvml. §156 er rettelse foretatt ved tilføyelse av «og» foran «med rett til» i domsslutningens pkt. 1. De øvrige dommere-sorenskriver Svendsen og sorenskriver Njaa har erklært seg enige i rettelsen i påtegninger av 24. og 26. januar 1953 på brev av 21. s. m. om spørsmålet.» Side:507 Henrik Schikora påsto ved kjæremål rettelsen kjent ugyldig. Han gjorde gjeldende blant annet at rettelsen åpenbart tok sikte på å fastslå at hustruens bruksrett skulle gjelde uten tidsbegrensning, en rett som ikke var innrømmet henne i premissene. Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte: «Lagmannsretten har foretatt rettelse under påberopelse av tvistemålslovens §156. For en slik rettelse gjelder ingen tidsfrist og saken krever ikke at partene skal høres. At en av partene har begjært rettelsen foretatt, utelukker selvsagt ikke anvendelsen av §156. De under II og III nevnte kjæremålsgrunner kan derfor ikke føre frem. Spørsmålet er alene om den foreskrevne rettelse er hjemlet i §156, jfr. kjæremålsgrunn I. Kjærmålsutvalget finner at dette spørsmål må besvares bekreftende. I lagmannsrettens domsgrunner heter det: «Man er enig med byretten i at fru Schikora alene bør ha bruksretten til hele eiendommen. Derimot er man ikke enig i de vilkår byretten har satt for hennes utøvelse av bruksretten. Den økonomiske fordel hun oppnår ved å få denne rett må det tas hensyn til ved fastsettelsen av bidraget. Noen egentlig husleie finner man det ikke rimelig å pålegge hustruen. Hun skal selv ha underholdsbidrag av mannen, og det ville da være mindre naturlig å la henne betale leie til ham. De er jo begge medeiere i eiendommen, og leien måtte i tilfelle gå til fellesboet, som nå er under behandling ved skifteretten Når fru Schikora blir den eneste av partene som får noen direkte befatning med eiendommen, bør hun imidlertid bære utgiftene på den - pantelånsrenten og skatter og avgifter, i alt ca. kr. 600,00 om året. Til gjengjeld bør inntekten ved bortleien av 2. etasje, kr. 540,00 om året samt mulige inntekter av haven tilfalle henne. Denne ordning av inntekter og utgifter på eiendommen vil gjelde så lenge begge parter er medeiere i eiendommen. Den lille hytte på tomten kan der ikke regnes med. Den kan ikke gi og gir ikke noen inntekt.» Det fremgår klart av dette at det bare er for ordningen av utgifter og inntekter på eiendommen, at lagmannsretten har villet oppstille den begrensning at den bare skal gjelde så lenge begge parter er medeiere i eiendommen. Når da domsslutningen har fått en form som åpner mulighet for den forståelse at tidsbegrensningen også skal gjelde hustruens bruksrett til eiendommen, er dette en åpenbar uriktighet som skal rettes etter §156. Foranlediget ved uttalelser i den kjærende parts prosesskrift av 20. mars 1953 skal Kjæremålsutvalget bemerke at den foretatte rettelse alene medfører at tidsbegrensningen ikke uten videre skal gjelde bruksretten. Om dennes varighet for øvrig og om vilkårene for dens utøvelse når medeierforholdet Side:508 opphører, sier rettelsen intet. Om disse spørsmål er eller burde vært løst i dommen, er det ingen anledning for Kjæremålsutvalget til å uttale seg om.» [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
