Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Holmboe: Ved leiekontrakt av 20. juni 1946 leiet Pollux Elektriske A/S av generaldirektøren for Norges Statsbaner en tomt av et areal som Statsbanene eier ved Grorud stasjon. Leietiden var 6 måneder og deretter løpende med 3 måneders oppsigelse. Etter kontrakten skulle det på tomten oppføres en fabrikkbygning, og dette ble også gjort. Bygningens kostende er opplyst å ha vært kr. 79 086,00, hvortil kommer utgifter til montering av maskiner kr. 8 000,00. Verdien av maskiner og verktøy utgjør kr. 81 242,00. I 1948 påstevnte Vinstra Kraftselskap ekspropriasjonsskjønn ved Sør-Gudbrandsdal herredsrett til ervervelse av rett til å føre kraftledninger bl.a. over Statsbanenes nevnte areal. Gjennomføring av ervervelsen ville medføre at Pollux' fabrikkbygning måtte rives. Pollux møtte under skjønnsforretningen og påsto seg tilkjent erstatning. Ved underskjønn, som ble avgitt den 17. november 1949, ble Pollux ikke tilkjent erstatning. Pollux begjærte overskjønn, som ble avholdt ved Toten herredsrett. Overskjønnet som ble avgitt 7. juni 1951 kom til samme resultat som underskjønnet. Av overskjønnets begrunnelse gjengir jeg: «Retten finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for andre vilkår for jernbanens adgang til å si opp leieforholdet enn de som fremgår av kontrakten. Jernbanen har der betinget seg en ubetinget rett til å si opp leieforholdet med 3 måneders varsel. Det er således etter rettens oppfatning ikke godtgjort at jernbanen på bindende måte har begrenset sin rett til oppsigelse til det tilfelle at jernbanen selv har bruk for arealet, liksom det heller ikke kan antas at jernbanen har tilsikret selskapet å bli sittende for lengre tid. Det er riktignok så at jernbanen neppe ville ha gått til oppsigelse til fraflytning før 1952 eller 1953, og det må derfor antas at fraflytningen utelukkende skyldes saksøkerens ekspropriasjon av arealet. Etter gjeldende ekspropriasjonsrett er det imidlertid på det rene at erstatningskrav ikke kan grunnes på en ikke Side:622 rettsbeskyttet forventning om å kunne bli sittende utover leietiden, jfr. [[Rt-1937-102]] flg., se også Schjødts Ekspropriasjonsrett 186 (utg. 1947). Spørsmålet om fraflytning vil i det foreliggende tilfelle ikke bli aktuelt før etter lovlig oppsigelse, og det gjøres da ikke noe inngrep i leietagerens rettigheter ved ekspropriasjonen. Det bemerkes at tomteleie ikke er beskyttet av husleieloven. Betingelsene for erstatning antas derfor ikke å være til stede. - Erstatning: 0. - Retten finner å burde bemerke at det resultat den er kommet til for så vidt er lite rimelig som saksøkte faktisk påføres et større tap ved ekspropriasjonen. Det anbefales at saksøkte tilstås en billighetserstatning.» Pollux har påanket overskjønnet til Høyesterett og nedlagt denne påstand: «1. At Overskjønnsrettens kjennelse underkjennes. 2. At saken hjemvises til nytt skjønn. Under dette legges til grunn at Pollux Elektriske A/S er berettiget til erstatning under takstnr. 24. 3. At Vinstra Kraftselskap dømmes til å betale Pollux Elektriske A/S sakens omkostninger.» Vinstra Kraftselskap har nedlagt denne påstand: «Prinsipalt: 1. Ekspropriasjonsoverskjønn avhjemlet 7. juni 1951 stadfestes for så vidt angår Pollux Elektriske A/S. 2. Vinstra Kraftselskap tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. Subsidiært: a) Ekspropriasjonsoverskjønn avhjemlet 7. juni 1951 underkjennes for så vidt angår Pollux Elektriske A/S. b) Saksomkostninger tilkjennes ikke.» For Høyesterett er fremlagt en del nye dokumenter som jeg skal nevne senere i den utstrekning jeg har bruk for det. Jeg finner at anken må tas til følge. Jeg finner det godtgjort at Pollux ifølge kontrakten med Statsbanene har sikkerhet for at leieforholdet kan fortsette inntil Statsbanene i egen interesse finner å måtte si det opp. Det er ganske visst så at kontrakten etter sin ordlyd hjemler Statsbanene en ubetinget oppsigelsesrett med 3 måneders varsel. Det er imidlertid å bemerke at det til utferdigelse av kontrakten er brukt en trykt formular, etter hvis tekst tomten skulle benyttes til opplag av gods. Bestemmelsen herom er strøket og erstattet med en bestemmelse om at «tomten nyttes utelukkende til oppførelse av fabrikkbygning». Jeg behøver ikke å uttale meg om hvilken betydning oppsigelsesklausulen har for lagertomter. Her har Statsbanene med åpne øyne leiet ut tomt til fabrikkbygning, og jeg finner det lite tenkelig at partene har ment at Statsbanene vilkårlig skulle kunne kreve en slik bygning fjernet med 3 måneders varsel. Derimot gir kontrakten god mening når man oppfatter den slik at oppsigelse først skal kunne gis når Side:623 Statsbanenes egen interesse tilsier det. Selv om det er Statsbanene selv som avgjør når dette tidspunkt er kommet, vil dog tidspunktet kunne forutberegnes med en viss grad av sikkerhet av den som følger utviklingen av jernbanevesenet. At også Statsbanene har oppfattet kontrakten slik, fremgår av et som nytt dokument for Høyesterett fremlagt brev fra Statsbanene - distriktssjefen i Oslo - av 19. september 1951 sålydende: «På foranledning bekreftes at ved inngåelsen av tomteleiekontrakten mellom Statsbanene og Pollux Elektriske A/S den 1. juni 1946 var det herunder en forutsetning at leieforholdet skulle vare inntil jernbanens interesse måtte tilsi oppsigelse av leieforholdet. Det foreligger for tiden ingen aktuelle planer som skulle begrunne oppsigelse av leieforholdet fra jernbanens side.» I brev fra generaldirektøren for Statsbanene - undertegnet av banedirektøren - av 7. mai 1953 uttales det: «at Hovedstyret i det foreliggende tilfelle ikke har noe å bemerke til det som er anført i brev av 19. september 1951 - 1282/168 - fra distriktssjefen Oslo om at det har vært forutsetningen at omhandlede leieforhold skulle vare inntil jernbanens interesse måtte tilsi oppsigelse av leieforholdet.» Disse uttalelser er ganske visst foranlediget Ved den foreliggende sak, men i betraktning av at de er kommet fra Statsbanene, finner jeg ikke at dette svekker deres troverdighet, så meget mindre som de som sagt alene stadfester hva der også uten disse uttalelser måtte ha en sterk formodning for seg. Jeg nevner også at det av en rekke for Høyesterett fremlagte skrivelser fremgår at også andre som har leiet tomter av Statsbanene på lignende vilkår, forstår forholdet på samme måte. Særlig nevner jeg skrivelse av 21. august 1951 fra Felleskjøpet sålydende: «Ad. Leiekontrakter med Statsbanene. På foranledning bekrefter vi at vi til forskjellige tider siden 1. januar 1930 har leiet en rekke tomter av Norges Statsbaner, nemlig følgende: Skien, Onsøy, Drammen, Gol, Kongsvinger, Lena, Fagernes, Sarpsborg, Mysen, Otta, Hamar. På de leiede tomter har vi latt oppføre lagerbygninger m.v. til en samlet brannforsikringssum, stor kr. 869 900,00. Vi har i alt 11 leieforhold. Samtlige leieforhold er inngått på Statsbanenes standardbetingelser, hvori bl.a. er vedtatt 6 måneders gjensidig oppsigelse. Det har imidlertid alltid vært forutsetningen for alle vedkommende ved inngåelse av tomteleiekontraktene, at leieforholdet ikke skulle oppsies fra Statsbanenes side, med mindre Statsbanene selv skulle få bruk for vedkommende tomtearealer. Vi mener at det er sikker praksis - eller om man vil - kutyme, at tomteleiekontrakter med Statsbanene er å anse som uoppsigelige fra Statsbanenes side, såfremt Statsbanene ikke selv trenger arealene. Side:624 Statsbanene har alltid vært klar over at vi på de leiede arealer skulle oppføre mer eller mindre permanente bygninger, og at vi dertil skulle anvende betydelige beløp. Det eneste man har undersøkt har vært Statsbanenes egne planer. Hadde ikke Statsbanene selv planer for utnyttelse av vedkommende tomt, kunne vi trygt oppføre våre bygninger. Vi ville finne det likefrem kontraktstridig om Statsbanene skulle si oss opp av en hvilken som helst annen grunn enn at det var absolutt nødvendig for Statsbanene å disponere tomtearealene til eget bruk. Vår bankforbindelse har åpenbart sett forholdet på samme måte som vi, idet man har godtatt pantobligasjoner i våre lagerbygninger som basis for kreditt. Dette kunne neppe banken ha gjort hvis ikke bankens styre hadde samme oppfatning som oss av tomteleiekontraktenes varighet.» At Vinstra Kraftselskap som ekspropriant under disse omstendigheter ikke kan påberope seg den korte oppsigelsesfrist i den trykte kontrakt, forekommer meg helt klart, jfr. også høyesterettsdom i [[Rt-1923-451]]. For Høyesterett har Vinstra Kraftselskap gjort gjeldende at Pollux skulle være avskåret fra å få erstatning fordi selskapet i medhold av bygningslovens §8 har fått dispensasjon fra visse av lovens bestemmelser, og som følge derav har måttet forplikte seg til å rive bygningen når dette forlanges av brann-eller bygningsmyndighetene. Denne betraktning kan åpenbart ikke føre frem. En slik dispensasjon, med derav følgende midlertidig godkjennelse av bygget, er meget alminnelig, og jeg finner det klart at den blotte omstendighet at slik erklæring om rivning foreligger, ikke kan berettige til å erklære bygningen verdiløs for eieren. Jeg finner etter dette at overskjønnet må oppheves, fordi det har lagt en uriktig rettsoppfatning til grunn, når det har nektet Pollux erstatning. Det rette er etter min mening at Pollux skal ha erstattet den skade bedriften lider ved å måtte fraflytte tomten på dette tidspunkt. Hvilken vekt det ved takseringen av denne skade skal legges på bygningens midlertidige karakter eller på muligheten for at Statsbanene ut fra egen interesse vil gå til oppsigelse av leieforholdet, blir skjønnets sak å ta standpunkt til. Jeg stemmer for denne dom: Overskjønnet oppheves. Saken hjemvises til ny behandling av overskjønnsretten. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Vinstra Kraftselskap til Pollux Elektriske A/S 1500 - femten hundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Side:625 Dommer Gundersen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Robberstad, Helgesen og Soelseth: Likeså. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
