Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Kruse-Jensen: I sak mellom Viktor Johan Strøm på den ene side og forsikringsselskapet A/S Norske Alliance, Trondheim, og Staten ved Forsvarsdepartementet på den annen side om erstatning for skade som følge av bilulykke avsa Hammerfest herredsrett den 12. august 1955 dom med denne domsslutning: «1. Staten v/Forsvarsdepartementet frifinnes for saksøkerens krav. 2. A/S Norske Alliance, Trondheim, dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale til Viktor Strøm, Skillefjord, kr. 27 600, med 4 prosent årlig rente fra 3. mai 1954 til betaling skjer, og til Rikstrygdeverket kr. 4462,50. 3. A/S Norske Alliance, Trondheim, dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale det offentlige saksomkostninger med kr. 300, med tillegg av de beløp hvortil den oppnevnte prosessfullmektig overrettssakfører Andersens og den sakkyndige overlege Olsens salærer endelig måtte bli fastsatt.» A/S Norske Alliance påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Viktor Johan Strøm motanket, idet han mente at herredsretten feilaktig hadde frifunnet staten. Ved lagmannsrettens dom av 14. august 1956 ble Norske Alliance frifunnet. I forhold til staten ble herredsrettens dom stadfestet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Viktor Johan Strøm - som i saken mot Norske Alliance har fri sakførsel for Høyesterett - har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og nedlagt sådan påstand: «1. I forhold til A/S Norske Alliance: A/S Norske Alliance dømmes til å betale til Viktor Johan Strøm kr. 20 000 med tillegg av renter og saksomkostninger. 2. I forhold til Staten ved Forsvarsdepartementet: Staten ved Forsvarsdepartementet dømmes til å betale til Viktor Johan Strøm kr. 20 000 med tillegg av renter og saksomkostninger. Side:345 3. A/S Norske Alliance dømmes til å betale saksomkostninger som om saken ikke var benefisert.» A/S Norske Alliance har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og tilkjennelse av saksomkostninger for Høyesterett. Staten ved Forsvarsdepartementet har nedlagt sådan påstand: «Prinsipalt: Lagmannsrettens dom stadfestes. Viktor Johan Strøm tilpliktes å betale til Staten ved Forsvarsdepartementet sakens omkostninger for alle retter. Subsidiært: Av det beløp som A/S Norske Alliance måtte bli tilpliktet å betale i erstatning, blir kr. 10 545,95 med vanlig prosessrente å utbetale til Staten ved Forsvarsdepartementet.» Om saksforholdet viser jeg til de tidligere retters domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Alta herredsrett den 21. februar 1957 med avhør av ett vitne, ved Hammerfest herredsrett den 20. juli og 16. august 1957 med avhør av den ankende part og to vitner. Det er dessuten lagt frem andre dokumenter, som jeg ikke finner grunn til å spesifisere. Sfrøms anke til Høyesterett er overfor assuranseselskapet begrunnet med at kravet er hjemlet i motorvognlovens §30, 1. ledd, subsidiært at det fra sjåfør Hasthis side er utvist ansvarsbetingende uaktsomhet. Det benektes at bestemmelsene i motorvognlovens §30 femte ledd kan få anvendelse. Overfor staten gjør den ankende part gjeldende at reglene om ansvar for farlig bedrift må komme til anvendelse i et tilfelle som det foreliggende, i hvert fall må - hevdes det - ansvar være begrunnet i risikoprinsippet således som dette har fått uttrykk i dom i [[Rt-1949-212]] flg. Subsidiært hevdes det at det fra de militære myndigheters side er utvist uaktsomhet, som må medføre ansvar. Jeg antar - som herredsretten - at det fra sjåfør Hasthis side under ryggingen fra fylkesveien inn på den plass hvor tilhengerne sto, ikke ble utvist tilstrekkelig aktsomhet. Jeg viser i den forbindelse til herredsrettens begrunnelse, som jeg i alt vesentlig kan tiltre. - I betraktning av at det ved anledningen var mørkt og at det gjaldt rygging med en vogn som i hvert fall hadde tre tonns last, burde sjåføren, som tidligere ofte hadde kjørt forbi krysset, hatt sterk oppfordring til på forhånd å forvisse seg om hvor grensen gikk mellom grøften og innkjørselen, og eventuelt sørget for markering av grensen ved utsettelse av vakt, anbringelse av en staur eller lignende. Hans unnlatelse i denne forbindelse må betegnes som uaktsom. Det er fra Hasthis side gjort gjeldende at han under ryggingen fulgte sin egen og sjåfør Lilands vogns spor ved tidligere passeringer av ulykkesstedet. For meg står det noe uklart hvordan det for så vidt faktisk har gått for seg; men hvordan det enn forholder seg hermed, kan det etter min oppfatning - under Side:346 de vanskelige forhold som her forelå - ikke fri ham for plikten til å treffe effektive forholdsregler av den art jeg har nevnt. Etter vitnet Strands forklaring må jeg gå ut fra at Strøm befant seg på lasteplanet, og jeg mener at Hasthi burde regnet med dette. Han måtte videre være klar over at Strøm ville kunne bli skadet dersom vognen tippet, slik at lasten falt ut. De foreliggende opplysninger gir etter min oppfatning intet holdbart grunnlag for å anta at det fra Strøms side ved anledningen ble utvist noen uaktsomhet som kan tillegges betydning. Jeg viser herom til det som herredsretten har anført og som jeg tiltrer. Jeg finner i forbindelse med behandlingen av uaktsomhetsansvaret grunn til å nevne som meget beklagelig at ulykken ikke ble meldt til politiet, og at det først på et langt senere tidspunkt ble foretatt noe fra de militære myndigheters side til oppklaring av saken. Den ankende parts krav mot forsikringsselskapet må etter dette tas til følge, og det blir unødvendig for meg å ta standpunkt til spørsmålet om anvendelse av motorvognlovens §30, 5. ledd. Når det gjelder statens ansvar, er jeg kommet til samme resultat som de tidligere retter og kan i vesentlige deler tiltre deres begrunnelse. Som herredsretten antar jeg således at beordringen av de to soldater Strøm og Strand til den ytterst enkle og i og for seg helt ufarlige tjeneste det her gjaldt, ikke på noen måte kan betegnes som uaktsom, selv om Strøm var uten kyndighet i behandlingen av motorvogner, og hverken Hasthi eller Liland var, da ulykken skjedde, i statens tjeneste. Ansvar for staten på objektivt grunnlag kan det etter min oppfatning ikke bli spørsmål om, og jeg peker i den forbindelse på at det for lagmannsretten overhodet ikke ble prosedert på at det skulle foreligge ansvar på dette grunnlag. Partene er for Høyesterett enige om at det i denne sak legges til grunn at skadelidtes tap utgjør minst kr. 31 726,50, og at skadelidte herav har fått dekket kr. 10 545,95 gjennom Rikstrygdeverket. Det er fra regjeringsadvokatens side videre gitt uttrykk for at det i denne sak - under forutsetning av at erstatningen ikke skal reduseres på grunn av reglene om skyldfordeling - ikke blir plass for å tilkjenne Rikstrygdeverket noen del av garantibeløpet (kr. 20 000). Jeg er enig heri, og vil tilføye: Var i vårt tilfelle selskapet og vognens eier, Gustavsen, blitt saksøkt under ett, hvilket det var full anledning til, ville resultatet etter det saksforhold som jeg legger til grunn, blitt at Gustavsen og selskapet var blitt dømt til å betale ca. kr. 20 000 in solidum og Gustavsen ca. kr. 10 000 alene. Da mulig insolvens hos de ansvarlige ikke skal gå ut over skadelidende, men i tilfelle over Rikstrygdeverket, ville det vært det naturlige at Rikstrygdeverkets refusjonskrav ble knyttet til den presumptivt svakest sikrede del av erstatningskravet, nemlig de kr. 10 000 som i tilfelle falt på Gustavsen særskilt. Det Side:347 samme synspunkt må etter min mening også legges til grunn i nærværende sak, selv om det ikke foreligger noen dom mot Gustavsen og man derfor ikke kjenner resultatet i den verserende sak mot ham. Høyesterett må imidlertid i nærværende sak preliminært vurdere ansvarsspørsmålet overfor Gustavsen og bygge på denne vurdering. Jeg finner at Norske Alliance bør betale saksomkostninger for Høyesterett og lagmannsretten, og at herredsrettens omkostningsavgjørelse blir stående. Videre finner jeg at den ankende part må betale saksomkostninger til staten for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: A/S Norske Alliance dømmes til å betale til Viktor Johan Strøm 20 000 - tjue tusen - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente fra 3. mai 1954 til betaling skjer. Staten ved Forsvarsdepartementet frifinnes. I saksomkostninger til Staten ved Justisdepartementet betaler A/S Norske Alliance for herredsretten det av herredsretten fastsatte beløp og for lagmannsrett og Høyesterett tilsammen 2500 - to tusen fem hundre - kroner. I saksomkostninger for Høyesterett til Staten ved Forsvarsdepartementet betaler Viktor Strøm 1000 - ett tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Eckhoff, Gaarder og Wold: Likeså. Av herredsrettens dom (sorenskriver Finn Christiansen): - - - Viktor Johan Strøm, som er født xx.xx.1930, gjorde fra 23. juni 1951 tjeneste som rekrutt ved Øvelsesavdelingen for Finnmark på Porsangmoen. I november s. å. tilhørte han en vaktavdeling som var forlagt til Banak flyplass i Kistrand. Den 26. november 1951 ble han og en annen soldat beordret til å være med i en biltransport som sjåfør Kristian Liland, Kistrand, skulle utføre for flyvåpenet. Liland hadde i løpet av sommeren og høsten transportert en del tidligere tyske tilhengere fra Njargasmoen til Hamnbukt hvor de var plasert i nærheten av veien i påvente av sjøtransport. Nevnte dag skulle tilhengerne etter ordre fra flyvåpenet slepes ned på kaien og det var nødvendig for sjåføren å ha hjelp til dette arbeid da tilhengerne var uten hjul og da han bare hadde til rådighet et sett hjul som måtte monteres og demonteres for hver tilhenger som ble slept. Det sted hvor tilhengerne var plasert ligger like ved veien mellom Brennelv og Hamnbukt i en avstand av ca. 1 km fra kaien i Hamnbukt. Stedet er en åpen slette hvor det Side:348 under okkupasjonen hadde vært en tysk leir. Innkjørselen fra veien til sletten er meget bred, idet veigrøften er utfylt i en lengde av 8-10 meter med stikkrenne under fyllingen. Den dag transporten foregikk var det nysne på marken i en høyde av ca. 1/2 meter slik at det ikke var mulig å se hvor innkjørselen sluttet og grøften begynte. Sjåfør Liland og de to soldater kjørte fra Lakselv (Brennelv) til stedet, kjørte inn på sletten og hentet en tilhenger som de slepte ned til Hamnbukt. Sjåfør Liland var blitt klar over at det ville bli vanskelig for ham med sin bil å få slept frem alle tilhengerne som var frosset fast, idet vognen hadde tvillinghjul som «fløt» oppå sneen. Han henvendte seg derfor i Hamnbukt til sjåfør Erling Hasthi, som tilfeldigvis var der med bil Y-613 tilhørende Gustavsen, Lakselv. Sjåfør Hasthi hadde nettopp lesset på et lass med bygningsplater som han skulle kjøre til Lakselv. Sjåførene regnet med at Y-613, som ikke hadde tvillinghjul og som var tungt lastet, ville ha lettere for å få trukket tilhengerne frem på veien. Sjåfør Hasthi erklærte seg villig til å gjøre sjåfør Liland denne vennetjeneste og begge biler kjørte tilbake til lagerplassen hvor sjåfør Liland, som kjørte først, svinget inn og parkerte sin bil. De to soldater fulgte med Y-613, idet de satt sammen med sjåføren i førerhuset. Også Y-613 svinget inn på sletten og en av tilhengerne ble koblet til og kjørt ut på veien et kort stykke mot Hamnbukt hvor den ble koblet fra. Sjåfør Liland satt i førerhuset ved siden av sjåfør Hasthi, som førte bilen. Denne kjørte først litt frem, rygget deretter tilbake forbi tilhengeren og svinget så fremdeles under rygging fra veien og mot innkjørselen. Svingen ble imidlertid tatt litt for tidlig slik at det høyre bakhjul dumpet ned i grøften like ved det sted hvor stikkrennen og innkjørselen tar sin begynnelse. Lasset med bygningsplater, som hadde en høyde av ca. 1,25 meter over lasteplanet veltet og de tau som lasset var surret med røk. Saksøkeren, Viktor Strøm, kom under bygningsplatene og pådro seg alvorlig skade. Det er på det rene at den annen soldat under ryggingen oppholdt seg på veien på bilens venstre side. Hvor saksøkeren hadde oppholdt seg er noe uklart. Det er anført i stevningen, som er bygget på saksøkerens muntlige opplysninger til prosessfullmektigen, at han før ulykken fant sted sto på lasteplanet sammen med den annen soldat på høyre side ved siden av bygningsplatene. Under hovedforhandlingen har saksøkeren forklart at han ingen erindring har om episoden og at han heller ikke husker hva han foretok seg i tiden umiddelbart før ulykken. Det er opplyst at han var bevisstløs etter ulykken og det er sannsynlig at han har hatt en hjernerystelse. Hans opplysning til sakføreren var bygget på det han hadde hørt av andre. Under bevisførselen før hovedforhandlingen er det brakt på det rene at ingen av de som var til stede har sett saksøkeren på lasteplanet og det er som nevnt på det rene at den annen soldat i hvert fall ikke oppholdt seg der. Sjåfør Liland har forklart at han, da han etterat bilen dumpet ned i grøften kikket ut gjennom døren i førerhuset, i mørket så en skygge i slik bevegelse at han derav sluttet at det var en person som falt ned eller hoppet ned fra lasteplanet. Han hadde et øyeblikk tidligere da han så ut gjennom døren ikke lagt merke til at noen av soldatene oppholdt seg på veien eller på marken til høyre for bilen. Ulykken fant sted antagelig ved 16.00-tiden om ettermiddagen og det er på den tid av året i det hele ikke dagslys. Side:349 Soldatene var kledt i hvit sauskinnsjakke over battledress og hadde hvite sauskinnsluer. Siktbarheten var dårlig og det må regnes med den mulighet at saksøkeren ikke har befunnet seg på lasteplanet, men at han har oppholdt seg på bakken ved siden av bilen og fått lasset utover seg. Sjåfør Hasthi har forklart at han, da han skulle rygge bilen anmodet sjåfør Liland om å holde utkikk på høyre side av veien. Etter hans mening sa Liland fra at han bare kunne fortsette ryggingen og han gikk derfor ut fra at han ved svingingen kom inn på innkjørselen. Sjåfør Liland har forklart at han holdt utkikk på høyre side inntil bilen var kommet inn i tidligere spor og at han deretter lukket døren, idet han gikk ut fra at sjåføren ved å holde utkikk på sin side da ville være i stand til å fortsette ryggingen i disse spor. - - - Retten kan ikke finne at staten etter norsk rett har et objektivt ansvar for skader som mannskaper måtte bli påført under sin tjeneste i forsvaret utover det som følger av loven av 19. juni 1953 om ulykkestrygd for militærpersoner. Heller ikke kan retten finne godtgjort at det fra noen overordnet er vist uaktsomhet ved beordringen av saksøkeren til det arbeid det her gjaldt. Selv om saksøkeren var oppvokset i et sjødistrikt hvor det ikke finnes veier og biler, kan det ikke antas at en lastebil var en så vidt fremmed foreteelse at det innebar noen særlig risiko for ham å være hjelper for sjåføren. Saksøkeren er en intelligent og våken ungdom og hadde på det tidspunkt gått 2 år på en yrkesskole. Han hadde under skole gangen oppholdt seg i Alta hvor det er biltrafikk og han hadde tjenstgjort henimot 1/2 år som rekrutt - også i et område hvor det er biltrafikk og hvor det militære benytter motorvogner i stor utstrekning. Det var derfor ingen grunn for hans overordnede til å regne med at det skulle være nødvendig med noen spesiell instruksjon for å sette ham til et så vidt enkelt arbeid som å assistere sjåføren med å få tilhengerne kjørt frem. Retten finner etter dette at saksøkerens erstatningskrav overfor Forsvarsdepartementet ikke kan bli tatt til følge. Retten kan ikke finne det tvilsomt at det er vist uaktsomhet fra sjåfør Hasthis side under ryggingen fra veien og inn på den plass hvor tilhengerne sto. Bredden av innkjørselen var meget stor, langt større enn bredden på en vanlig vei, og når bakhjulet dumpet ned utenfor innkjørselen skyldtes dette utelukkende at sjåføren ikke på forhånd hadde forvisset seg om hvor innkjørselen sluttet og grøften begynte. Når området var helt dekket av sne slik at det ikke var mulig å se overgangen mellom kjørebanen og grøften, burde sjåførene ha konstatert dette punkt, enten ved å anbringe et merke der - en kvist e.l. - eller ved å skuffe eller sparke sneen bort. Dette kunne de til og med her ha gjort uten bryderi for seg selv, idet de hadde de to soldater til hjelp. De hadde ikke engang behøvet å umake seg ut av vognen for å få punktet markert. Hvis en bilfører stoler på sin erindring om hvor kjørebanen befinner seg i et snedekket område tar han en risiko som må betegnes som en uaktsomhet. Riktignok var det gått godt de første ganger Liland og Hasthi passerte stedet, men retten kan ikke finne at dette har noen betydning for vurderingen av Hasthis aktsomhet i det siste tilfelle da ulykken inntraff. Det er på det rene at Liland hadde passert innkjørselen tre ganger med sin bil, første gang da han kom fra Side:350 Brennelv og svinget inn på plassen fra syd, annen gang da han med en tilhenger på slep svinget ut på veien og kjørte til Hamnbukt, tredje gang da han kom tilbake og parkerte vognen på plassen. Hasthi hadde to ganger passert innkjørselen, da han kom fra Hamnbukt og da han svinget ut på veien med en tilhenger på slep. Den sving som må tas ved inn- og utkjøring er så vidt krapp at det må bli atskillig avstand mellom sporene etter forhjul og bakhjul, i to tilfelle hadde det dertil vært tilhengere etter bilene, bilsporene svinget så vel mot syd som mot nord. Overgangen må derfor antas å ha vært oppkjørt i atskillig bredde og det var da uaktsomt av Hasthi den siste gang han kjørte inn å holde seg helt ute i en ytterkant av sporene. Det hadde vært all oppfordring for ham til å svinge bilen inn på den del av overgangen hvor eldre spor viste at det var trygt å kjøre. Sjåfør Hasthi hadde etter hva han selv har forklart, stadig passert stedet gjennom to år. Han måtte derfor være klar over at innkjørselen hadde en begrenset bredde og at den gikk over i en grøft. Når han da ikke forvisset seg om hvor grøften lå under snedekket handlet han uaktsomt. Om den hypotese som er fremsatt av saksøkte nr. 2 skulle være riktig: at det er et spor etter tvillinghjulene på Lilands bil som har narret sjåfør Hasthi, er dertil å bemerke at det måtte ansees som uaktsomt av Hasthi som var kjent med at Lilands bil hadde tvillinghjul, ikke å ta denne omstendighet i betraktning. For øvrig har Hasthi etter sin egen forklaring bare sett ut til venstre under ryggingen, og det er da litt vanskelig å forstå hvordan bilsporene på høyre side kan ha villedet ham. - - - Av lagmannsrettens dom (lagdommer Harald Loe, sorenskriver Per Tønseth og hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth): - - - Lagmannsretten skal bemerke: Når det gjelder sakens rent faktiske sammenheng kan lagmannsretten i store trekk vise til den redegjørelse herredsretten har gitt. - - Deretter kjørte Hasthi med de 2 soldatene i førerhuset inn på plassen i de samme sporene. Hjul ble påmontert en tilhenger, denne ble koblet til Hasthis bil og Hasthi kjørte med tilhengeren på slep ut på veien hvor den ble koblet fra; Liland satt herunder i førerhuset hos Hasthi og holdt utkikk. Hasthi rygget så tilbake og svinget - fremdeles under rygging - inn på plassen. Sjåførene hadde under dette sine bildører oppe og er begge sikre på at de rygget i nøyaktig samme spor som de tidligere hadde kjørt inn på plassen i. Soldatene sto under denne rygging begge på lasteplanet. Strand på venstre og Strøm på høyre side. Det skal her bemerkes at Strand ikke var vitne for herredsretten; for lagmannsretten har han forklart at han bestemt husker at de begge befant seg stående på lasteplanet. Forklaringen stemmer også med sjåfør Lilands forklaring om at han så en skygge i slik bevegelse at han sluttet at en person hoppet eller falt av lasset. Under innsvingingen dumpet høyre bakhjul ned i den skjulte fordypningen ved stikkrennen hvor innkjørselen tar sin begynnelse. Bilen tippet over, lasten med bygningsplater kom i bevegelse og surringen rundt røk. Strøm kom under lasset og ble alvorlig skadet idet han brakk høyre ben og pådro seg en hjernerystelse. Om skaden og dens videre Side:351 forløp henvises nærmere til herredsrettens dom. Den annen soldat Strand hadde hoppet av før bilen dumpet ned. Om Strøm også hadde hoppet av like før dette skjedde men ikke hadde rukket å komme unna eller om han falt av lasset er uklart. Selv husker han intet og kan i det hele tatt ikke uttale seg om hvorvidt han har stått på lasteplanet eller ikke. I motsetning til herredsretten kan lagmannsretten ikke finne at sjåføren på Z-613 Hasthi har opptrådt uaktsomt. - - - Etter dette vil A/S Norsk Alliance bli å frifinne, idet motorvognlovens §30 femte ledd får anvendelse. Man finner det derfor unødvendig å gå nærmere inn på om Strøm kunne være gratispassasjer. Heller ikke er det grunn til å gå inn på spørsmålet om Strøm har opptrådt uaktsomt ved å stå på lasteplanet under ryggingen. I forhold til Staten v/Forsvarsdepartementet er lagmannsretten kommet til samme resultat som herredsretten og henholder seg til dennes begrunnelse for så vidt gjelder spørsmålet om det er utvist noen uaktsomhet ved beordringen av Strøm til arbeid som hjelpemannskap for lastebilsjåfør Liland. Som innledningsvis nevnt, er det for lagmannsretten ikke prosedert på at det foreligger noe ansvar for staten på objektivt grunnlag. I forholdet til staten vil derfor herredsrettens dom bli stadfestet. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
