Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommerne Heiberg, Rode og Endresen. I en prosess anlagt av Nils Flom mot Førde kommune, ble kommunen frifunnet ved dom av Sunnfjord herredsrett. Flom påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Da ankeerklæringen ikke i samsvar med tvistemålslovens §364 annet ledd var underskrevet eller medunderskrevet av sakfører, satte lagmannsretten i medhold av tvistemålslovens §97 frist for Flom til å rette feilen. Innen fristens utløp kom ankeerklæringen tilbake påført underskrift av sakfører Kåre Hæreid ved siden av Floms underskrift. Sakfører Hæreid uttalte senere til lagmannsretten: «Herr Flom kom til meg sent en aften og spurte om jeg ville være så elskverdig å medunderskrive en ankesak for ham, og Side:1405 som det hastet med å få ekspedert. Jeg var selv meget trett etter en lang arbeidsdag og jeg reflekterte ikke noe nærmere over saken. Såleis ble det til at jeg satte mitt stempel under og skrev navnet mitt. - Jeg kan såleis gi garanti om at jeg på forhånd ikke hadde hatt befatning med saken, og at jeg heller ikke kjente til henne, og videre jeg har heller aldri lest hverken herredsrettsdommen eller ankeutsagnet.» Lagmannsretten avviste anken i medhold av tvistemålsloven §373 første ledd nr.1. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet: «Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må tas til følge, idet den foreliggende medunderskrift av sakfører - som er gitt uten reservasjoner av noen art - må antas å tilfredsstille tvistemålslovens krav i §364 annet ledd. Det er riktignok på det rene at sakføreren ikke hadde nærmere kjennskap til saken, og at formålet med bestemmelsen - slik det er kommet til uttrykk i de forarbeider som er nevnt i lagmannsrettens kjennelse - under disse omstendigheter ikke kan bli oppfylt. Loven selv setter imidlertid ikke kjennskap til saken som noe uttrykkelig vilkår for en sakførers adgang til å medunderskrive ankeerklæringen. Selv om lovbestemmelsen bygger på den forutsetning at en sakfører normalt ikke vil medunderskrive en ankeerklæring med mindre han har satt seg inn i saken, kan det ikke uten lovhjemmel tillegges betydning at denne forutsetning ikke slår til. Det foreliggende saksforhold er forskjellig fra de tilfelle som omhandles i kjennelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg, gjengitt i [[Rt-1950-394]] og 1958 572, hvor vedkommende sakfører i påtegning i tilknytning til medunderskriften uttrykkelig hadde anført, at han ikke hadde noe som helst kjennskap til saken. En slik reservasjon som utad fratar medunderskriften enhver betydning, kan ikke tilfredsstille lovens krav - også fordi medunderskriften da ikke vil gi vedkommende sakfører noen oppfordring til å sette seg inn i saken. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
