Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommerne Gaarder, Bendiksby, Roll Matthiesen, Leivestad og Berger. Denne sak har vært prosedert etter den gamle prosessordning og angår beiteretten på Sognefjell (Dølefjell) og de tilstøtende strekninger i grensen mellom Lom og Luster (Hervaskårene, Side:553 Vefle-Utladalen, Rundhaugene, Hillerhø og Gravdalen). Den ble innbrakt for Indre Sogn sorenskriveri i 1917 av Lom herredstyre og gårdbrukerne Ole Olsen Hoft og Tjøstulv L. Andvord i Lom mot en rekke gårdbrukere i Luster (nedenfor kalt henholdsvis Lom og Luster), og var foranlediget ved at oppsittere i Fortun i Luster hadde leiet bort til en mann fra Vang et nærmere betegnet område i det senere tvistefelt til tamreinbeite. Etterat saken hadde versert et par år, åstedet var befaret og vitneforklaringer avgitt, fikk Høyfjellskommisjonen tildelt som 13. felt et område som bl.a. omfattet tvistefeltet i denne sak som derfor ble utsatt fra år til år helt til 1951 i påvente av Høyfjellskommisjonens avgjørelse. Denne falt i 1941 men ble påanket til Høyesterett og pådømt der i 1957 (jfr. [[Rt-1957-1178]]) med det resultat, at omhandlede tvistefelt ble kjent å være statsalmenning. Etter denne avgjørelse ble spørsmålet i saken Lom-Luster, om Lom hadde enerett til beitet i en del av statsalmenningen og i tilfelle en nærmere avgrensning av dette eksklusive område. Sorenskriveren i Indre Sogn med 4 domsmenn tilkjente enstemmig Lom enebeiteretten innenfor nærmere beskrevne grenser. Lagmannsretten kom enstemmig til samme resultat, bortsett fra et enkelt punkt. Lagmannsrettens dom ble enstemmig stadfestet i Høyesterett. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
