Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Bendiksby: Arendal byrett avsa den 19. februar 1960 dom med slik domsslutning: «A dømmes for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17, 2. ledd og for forseelse mot løsgjengerlovens §16, alt sammenholdt med straffelovens §63 annet ledd til en straff av fengsel i 30 dager. I medhold av straffelovens §52 gjøres straffen betinget, med en prøvetid på 3 år uten tilsyn. A dømmes til å betale en bot av 100 kroner til statskassen, subsidiært 10 dagers fengsel om boten ikke betales.» Politimesteren i Arendal har påanket dommen til Høyesterett. Det er gjort gjeldende at fengselsstraffen er for kort, at straffen ikke skulle ha vært gjort betinget og at det er uriktig når domfelte ikke er ilagt saksomkostninger. Anken vedkommende saksomkostningene er frafalt under ankeforhandlingen, og jeg går da ikke inn på dette punkt. Jeg finner at anken bør forkastes. Når det gjelder straffetidens lengde, kan jeg ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen. Jeg viser her til byrettens bemerkninger, som jeg i det vesentlige kan tiltre. Også når det gjelder spørsmålet om straffen bør være betinget er jeg blitt stående ved byrettens resultat. Jeg legger her særlig vekt på de erklæringer som er avgitt av overlege Sand ved Furukollen Sanatorium. Overlegens erklæring av 28. januar 1960 er i det vesentlige gjengitt i byrettens dom. I et senere brev av Side:779 8. april d. å. til forsvareren for Høyesterett har overlegen ytterligere uttalt: «Herr A var noe nedtrykt, noe mentalt nedfor i begynnelsen av oppholdet her. En må anta at sykdommen, tuberkulosen, var god nok grunn til at han var det. Dertil kom at han hadde en del vansker med nettopp streptomycinet. Han ble litt kvalm, litt svimmel og uvel de første timer etter at han hadde fått streptomycinsprøyten. Dette kan ha gitt seg utslag i at han er blitt mere nedfor, mere likeglad generelt sett, og mindre reflekterende, også med hensyn til følgene av å overtre straffebestemmelser.» Og videre: «Jeg uttalte i mitt skriv av 28. januar 1960 at han kanskje kunne utskrives i løpet av 3 måneder, og at han forhåpentlig kunne få begynne i sitt arbeid igjen tidlig på sommeren 1960. Dette betyr sjølvsagt ikke at han fra samme tid skal betraktes som frisk. Tvert imot skrev jeg at han fortsatt måtte bruke medisiner i mindst ett år etter utskrivelsen. At han kanskje kan begynne arbeide, betyr at han «friskmeldes» overfor trygdekassa, men slett ikke at han er frisk og kurert for sin tuberkuløse sykdom i medisinsk forstand. Det er nettopp dette forhold som får meg til å gå inn for å hjelpe ham, og som fikk meg til å skrive at jeg håpet han kunne få betinget dom. Sykdommen synes å ha falt til ro under behandlingen, og synes også å vise pen bedring, men vi vet at hans tuberkulose den er der, og den får han også beholde i lang tid all behandling til tross. Det er derfor jeg er engstelig for at fengselsstraff og/eller tap av arbeid kan komme til å få så skjebnesvangre følger for hans tuberkuløse sykdom at jeg fra medisinsk synspunkt må håpe på betinget dom.» Jeg finner det klart at den omstendighet at en domfelt lider av en tuberkuløs sykdom ikke er et forhold som uten videre bør føre til at straffen gjøres betinget, og etter rettspraksis må det foreligge meget tungtveiende grunner for at fullbyrdelsen i et tilfelle som dette skal kunne utsettes. Men her må jeg forstå legeerklæringen slik at en ubetinget fengselsstraff må antas å ville skade domfeltes helbred, vanskeliggjøre hans helbredelse for tuberkulosen, som han er angrepet av for annen gang, eller utsette ham for tilbakefall. I så fall vil straffen virke hardere for ham enn normalt er tilfelle. Dette er et forhold som det etter min oppfatning må kunne tas hensyn til, og jeg mener at dette er i samsvar med rettspraksis. Jeg viser til de rettsavgjørelser som byretten har nevnt. Jeg tilføyer at jeg også legger en viss vekt på at fyllekjøringen etter det som er opplyst må antas å være foregått under en depresjon på grunn av sykdommen. Jeg stemmer for slik kjennelse: Anken forkastes. Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Gaarder, Heiberg og justitiarius Wold: Likeså. Side:780 Av byrettens dom (dommerfullmektig Sigurd Zakariassen med domsmenn Erling Langerød og Kaspar Ellefsen): - - - Tiltalte er gift og forsørger hustru og 2 barn. Han er uformuende og hadde siste år en inntekt av ca. kr. 16 000. Han er tidligere straffet ved Nedre Telemark forhørsretts dom av 12. februar 1954 etter motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd med 24 dagers ubetinget fengsel. Videre har han ifølge bøtefortegnelse fra Telemark politikammer den 16. september 1957 vedtatt forelegg for forseelse mot løsgjengerlovens §16. Retten finner bevist: I. Tiltalte som er tuberkuløs og siden 3. desember f. å. pasient ved Furukollen Sanatorium, Arendal, konsumerte ved 10 tiden den 13. januar 1960 noen drammer av en flaske 60 prosent sprit han hadde stående på sitt rom. I den åpenbart berusede tilstand han dermed kom i, kjørte han senere på formiddagen sin motorvogn H 16772 fra Furukollen til C hotell, X, og derfra noe senere til A/S Vinmonopolets Utsalg, X. Blodprøver tatt av tiltalte kl. 13.45 og 14.30 s.d. viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 2,77 og 2,62 promille alkohol, og han rammes således av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd. II. Han vil også bli å felle etter løsgjengerlovens §16, idet han den omhandlede formiddag ca. kl. 13.00 i sin åpenbart berusede tilstand ble sett på et alminnelig beferdet og for alminnelig ferdsel bestemt sted, nemlig M-bryggen, X. Han ble sett bl.a. av polltikonstabel E. R. Olsen. Angående straffutmålingen vil retten bemerke at den i skjerpende retning har lagt vekt på at det må reageres strengt overfor kjøring i alkoholpåvirket tilstand, og at tiltalte under kjøringen var meget sterkt påvirket av alkohol. Videre at han også 1 gang tidligere er straffedømt for promillekjøring. I formildende retning har det virket inn at tiltalte for tiden er sterkt deprimert på grunn av sin sykdom, og det må antas at det er dette som danner bakgrunnen for hans handlemåte. På tross av at det er et gjentagelsestilfelle kan retten ikke innse at tiltalte under normale forhold vil ha noen disposisjon for fyllekjøring. Alt tatt i betraktning anser retten en straff av fengsel i 30 dager som passende. Tiltalte har påberopt seg at det i dette tilfelle skulle være et naturlig grunnlag for å gjøre straffen betinget, og i den forbindelse henvist til den uheldige innvirkning som en ubetinget fengselsstraff vil kunne få for hans sykdom. Etter den sikre praksis som Høyesterett har fulgt gjennom en lang årrekke skal det overordentlig sterke grunner til for å fravike hovedregelen i motorvognlovens §29 annet ledd. I nærværende tilfelle er retten - om enn under tvil - kommet til at det foreligger helt særegne forhold som bør tilsi en betinget reaksjon. Tiltalte er aktiv tuberkuløs, og det er karakteristisk for denne sykdom at den har en tendens til å gå sterkt inn på vedkommende både mentalt og psykisk. En tuberkuløs blir heller aldri 100 prosent helbredet. Man må til enhver tid være på vakt overfor en gjenoppblussing av sykdommen. Hvordan sykdommen har virket inn på tiltalte, vil gå frem av den i retten dokumenterte erklæring fra overlege Sand ved Furukollen Sanatorium og fra hvilken en hitsetter: «Hans lungesykdom startet i 1955. Han Side:781 lå da i sykehus i 3 mndr. og var sykmeldt i 10 mndr. Han gikk senere til regelmessig kontroll. Den 3. november 1959 blev det påvist progresjon av lungesykdommen hvorfor han ble lagt inn i Furukollen sanatorium den 3. desember 1959. Han er her blitt behandlet med en kraftig medikamentell kur. Jeg har vært av den mening at han kan skrives ut i løpet av ca. 3 mndr.. og at han forhåpentlig kan få begynne i sitt arbeid igjen tidlig på sommeren 1960. men at han fortsatt må bruke medisiner i minst ett år etter utskrivelsen. Forutsetningen for at han kan få begynne arbeide så snart er at han har et lett arbeid å gå til. Jeg er engstelig for at fengselsstraff og/eller inndragning av førerkortet vil få skjebnesvangre følger for hans lungesykdom. Han var mentalt nedfor etter innleggelsen på sykehuset. Han hadde også vanskeligheter med å tåle medisinene i begynnelsen. Den sterkeste av medisinene han får - streptomycin - har virkning på nervesystemet med spesiell affinitet til balansenerven. Det er vanskelig å si om dette kan ha vært noen medvirkende grunn til at han drakk seg beruset, men under enhver omstendighet må jeg fra medisinsk synspunkt tilråde at han får betinget dom.» Retten finner at denne legeerklæring bør legges til grunn for avgjørelsen av saken. I særlig grad har en festet seg ved at han fra medisinsk synspunkt advarer mot en ubetinget fengselsstraff, for så vidt finner retten å ha støtte for sitt synspunkt i den høyesterettsdom som er omhandlet i [[Rt-1958-274]]. I samme retning går også de høyesterettsdommer som er omhandlet i [[Rt-1951-342]] og [[Rt-1957-436]]. Særlig i den første er det kommet klart til uttrykk at det kan inntreffe tilfelle av så særegen karakter, at de almenpreventive hensyn vil måtte vike for hensynet til tiltaltes fremtidige helbredstilstand og hele tilværelse - og det på tross av at en domfelt har den utvei å søke benådning eller en etterfølgende utsettelse med avsoningen av straffen i medhold av straffeprosesslovens §474 annet ledd. Retten tar også i betraktning at den alt foretatte inndragning av tiltaltes førerkort vil ramme denne uforholdsmessig hårdt. Han er helt avhengig av førerkortet i sin stilling som selger, og på grunn av sin sykdom vil han ha de største vansker med å omstille seg til et annet yrke. Også dette er et forhold som - om enn ikke i samme grad - taler for å gjøre dommen betinget - jfr. I denne sammenheng [[Rt-1958-783]]. - - - Side:782 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
