Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ifølge forlik inngått ved Haus forliksråd i 1935 skulle Peder Mikkelsen ha «fyrekjøpsrett» til en fast eiendom for kr. 1 000 når Olai og Karina Seim falt bort. Overfor Karina Seims dødsbo krevet Mikkelsen å få tilskjøtet eiendommen, idet han anførte at Side:957 det med «fyrekjøpsrett» var ment innløsningsrett. Da arvingene motsatte seg kravet, ble tvisten ved Nordnordland skifterett overført til behandling i søksmåls former. Mikkelsen påberopte vitneprov fra 2 av forliksrådets medlemmer, men arvingene motsatte seg at disse vitner ble ført. Skifteretten traff beslutning om at vitnene ikke kunne tillates ført, og Gulating lagmannsrett stadfestet skifterettens beslutning. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet: «Kjæremålsutvalget forstår tvistemålslovens §284 slik, at forliksrådets medlemmer uten hinder av sin taushetsplikt må kunne føres som vitner når det gjelder motbevis mot det som er innført i forliksrådets rettsbok om hva partene under meglingen har «erkjent, tilbudt eller vedtatt». Når et forlik kommer i stand, skal det «føres inn i rettsboken og underskrives av partene» jfr. tvistemålslovens §285. Etter utvalgets mening må forliksrådets medlemmer også kunne føres som vitner for å forklare seg om et slikt forlik er riktig gjengitt i rettsboken. Taushetsplikten etter §284, 2. ledd, antas derfor ikke å være til hinder for at forliksrådets medlemmer som vitner forklarer seg om selve protokollasjonen av forliket er riktig, således om forliket etter sin ordlyd på riktig måte gjengir det som partene var enige om å ta inn i forliket. Derimot er taushetsplikten etter utvalgets mening til hinder for at forliksrådets medlemmer som vitner for øvrig forklarer seg om det som er foregått under meglingen, og om hvorledes forliket på bakgrunn av partenes uttalelser i forliksrådet skal forståes. Da det etter begrunnelsen i lagmannsrettens kjennelse er uklart om lagmannsretten har lagt til grunn den lovforståelse som etter utvalgets oppfatning er den riktige, finner utvalget at kjennelsen må oppheves.» [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
