Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Roll-Matthiesen: Ved stevning av 4. august 1966 reiste sivilingeniør B privat straffesak mot A, redaktør og eier av avisen Agder, Flekkefjord. Saken gjelder krav om straff, mortifikasjon og oppreisning i anledning utsagn inntatt i 2 artikler i Agder i oktober 1963, utsagn B har funnet ærekrenkende for seg. De har følgende ordlyd: «1. Agder for 28. oktober 1963. «Har B prøvet seg på Kvina Gruber? Agent Sverre Berntsen kan skaffe vitner på at han tidlig i 1958-59 beklaget seg over at byråsjef B forlangte en større pengesum privat for å gi Kvina Gruber den nødvendige konsesjon for drift. En pengesum av den ønskede størrelse kunne ikke Sverre Berntsen skaffe og følgen var at Industridepartementet efter byråsjefens opplegg lot konsesjonen gå til en rent utenlandsk bedrift.» 2. Agder for 30. oktober 1963. «...hvor det foreligger sterke påstander om at byråsjef B kom med korrupsjonsforslag overfor ingeniør Sverre Berntsen».» Flekkefjord byrett avsa den 17. september 1969 dom med denne domsslutning: «1. Redaktør A dømmes for overtredelse av strl.'s §246 og §247, jfr. strl.'s §62, til en bot til statskassen kr. 50.- - kronerfemti -. Betales ikke boten, inntrer i dens sted en straff av fengsel i 3 - tre - dager. 2. Følgende utsagn i det endelige anklageskrift gjengitt foran på side 3 og 4, post 1,/1/ og 2, /b/ kjennes døde og maktesløse i medhold av strl.'s §253 nr. 1. 3. Redaktør A dømmes innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til B kr. 1.500,- - kronerfemtenhundre 00/100 - i oppreisning. 4. Redaktør A dømmes innen 14 - fjorten - dager å betale til B i saksomkostninger kr. 500,- - kronerfemhundre 00/100.» Om saksforholdet og partenes anførsler henviser jeg til byrettens domsgrunner, hvorav det blant annet fremgår at redaktør A under saksforberedelsen hadde trukket utsagnene tilbake, og at han under hovedforhandlingen nedla påstand om mortifikasjon av begge utsagn. Side:605 A har anket over dommen. Anken gjelder følgende: 1. Det er uriktig når byretten har funnet at utsagnet i avisen for 30. oktober 1963 er henført under betegnelsen ærekrenkende uttalelse. Det som står der er et referat av en ren faktisk opplysning som nærmere forklaring på det første utsagn i avisen den 28. oktober. De to utsagn må bedømmes hver for seg, og det siste er ikke noen selvstendig injurie; avisen tok ikke selv standpunkt til referatet. 2. Redaktør A har godtgjort at han i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet, således at han skulle ha vært frifunnet for straff etter straffelovens §249 nr. 3. Det er i denne forbindelse fremhevet at artiklene i Agder var sitater fra Oslo-pressen, henholdsvis Norges Handels-og Sjøfartstidende og Verdens Gang, og at A ikke hadde noen grunn til å tvile på riktigheten av det som ble sitert. Det må også etter As mening legges vekt på at en liten avis på et mindre sted har små muligheter for kontroll i motsetning til de store Oslo-aviser. 3. Den fastsatte bot på kr. 50,- er for høy. 4. Som nytt for Høyesterett har A gjort gjeldende at straffekravet er fremsatt for sent etter straffelovens §80. Det er i den anledning henvist til forskjellige avsnitt i Bs bok «Hvem ville nasjonalisere Norsk Bergverksindustri og hvilke interesser gjorde seg gjeldende i Kvina Nye Gruber», utgitt i 1965. A har nedlagt denne påstand: «Byrettens dom med hovedforhandling oppheves forsåvidt angår domsslutningens punkt 1, - straff-fellelsen av redaktør A. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger.» B har nedlagt følgende påstand: «1. Anken forkastes. 2. B tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Jeg er kommet til at anken må forkastes. Som det fremgår av byrettens domsgrunner, begynte B sommeren 1966 en systematisk gjennomgåelse av landets aviser på Universitetsbiblioteket i Oslo, og det var først da han ble oppmerksom på de to utsagn denne sak gjelder. Fristen etter straffelovens §80 må løpe fra dette tidspunkt, idet det var da han kom til kunnskap om den straffbare handling og om hvem som var den skyldige. Den omstendighet at B flere steder i den før nevnte bok, således på side 38, 80 og 89 har nevnt at han allerede i 1964 var klar over at Sverre Berntsens beskyldninger gikk igjen i landets presse, kan ikke medføre noe annet utgangspunkt når det er på det rene at B inntil sommeren 1966 ikke hadde kjennskap til artiklene i Agder. Og med utgangspunkt i Bs avis-gjennomgåelse er saken reist i tide. Side:606 Jeg er enig med byretten i at også utsagnet i artikkelen den 30. oktober 1963 er ærekrenkende, og jeg henviser til det byretten har uttalt om spørsmålet. Det forhold at utsagnet bare fremtrer som et referat uten at avisen selv tar noe standpunkt, kan ikke endre karakteristikken i et tilfelle som dette. Som før nevnt nedla for øvrig A i byretten selv påstand om at også dette utsagn skulle mortifiseres. Jeg er videre enig med byretten i at redaktør A ikke i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet da han inntok de to artikler fra de nevnte Oslo-aviser. Jeg slutter meg i det vesentlige til byrettens begrunnelse, idet jeg også henviser til det førstvoterende har uttalt om forståelsen av straffelovens §249 nr. 3 i sak B mot redaktør C m.fl., avgjort ved Høyesteretts kjennelse av 18. mars 1971.1 Jeg tilføyer at det er fastslått i byrettsdommen at A overhodet ikke foretok noe for å kontrollere Oslo-avisenes utsagn. Ved så grove beskyldninger som det her gjelder, kan han ikke høres med at han hadde grunn til å gå ut fra at disse aviser hadde foretatt tilstrekkelig kontroll, og at han selv praktisk talt ikke hadde mulighet for noen kontrollvirksomhet. Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å nedsette den idømte bot. Ankeerklæringen synes også å være rettet mot den idømte oppreisning, samt ileggelsen av saksomkostninger for byretten. Etter det resultat jeg er kommet til, kan disse sider av saken ikke prøves av Høyesterett, jfr. straffeprosesslovens §448 og §458, annet ledd. Etter utfallet av anken må den ankende part betale saksomkostninger for Høyesterett. Jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler A 3.000 - tre tusen - kroner til B. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse. Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Eckhoff, Hiorthøy og Bahr: Likeså. Av byrettens dom (dommerfullmektig Svein Askevold med domsmenn):- - - På det tidspunkt artiklene stod å lese i Agder, var B kort tid i forvegen innsatt i varetektsfengsel i forbindelse med etterforskningen som ble innledet mot ham. B satt fengslet til ut på Side:607 sommeren 1964, for en ganske lang periode med besøks- og leseforbud. Sommeren 1966 begynte B en systematisk gjennomgåelse av landets aviser på Universitetsbiblioteket i Oslo, og fant da de foran siterte artikler i Agder. I juli 1966 henvendte B seg til Agder ved redaktør A med krav om at uttalelsene i avisen skulle trekkes tilbake, samt at A skulle betale erstatning og oppreisning. Dette førte ikke til noe, og den 21/7 1966 uttok B forliksklage til Flekkefjord forliksråd. Forlik kom ikke istand, og stevning til Flekkefjord herredsrett (riktig betegnelse er Flekkefjord byrett) innkom 6/8 1966. - - - Retten skal bemerke: - - - Ad utsagnet i Agder av 30/10 1963. Utsagnet er gjengitt foran og er en del av en artikkel som saksøkte har sitert fra Verdens Gang. Overskriften er oppsatt med store typer på side to, mens resten av artikkelen er gjengitt med mindre typer. Den første del av artikkelen lyder: «Oslo-avisene og særlig Verdens Gang er fortsatt opptatt med problemet om Kvina Gruber. Ingen har antydet noe muffent ved den konsesjonsoverdragelse som senere fant sted. - Noen grunn til kritikk mot Knaben Gruber er det absolutt ikke. Men det forhindrer ikke at forhistorie kan føre til politiske problemer.» - - - Deretter følger den påklagede uttalelse som er formulert som et spørsmål til Sivilombudsmannen, og nedenfor hans svar. Retten finner at også denne uttalelse er ærekrenkende, og den har krenket Bs æresfølelse og skadet hans omdømme ved bl.a. å ha utsatt han for ringeakt. Den ærekrenkende uttalelse rammes såvel av strl. s. §246 som §247. Retten vil bemerke at leses hele artikkelen i sammenheng svekkes dens innhold som en ærekrenkende uttalelse i noen grad, bl.a. er ikke overskriften og artikkelens første del ærekrenkende for B. Ryktegjengivelsen om korrupsjon er imidlertid en grov ærekrenkelse i seg selv mot en embetsmann, og for de fleste lesere av Agder blir nettopp det påklagede utsagn stående som det vesentlige i avisens artikkel når det gjelder omtalen av B. Utsagnet vil bli å kjenne død og maktesløs i henhold til strl.'s §253, nr. 1. Sannhetsbevis er ikke ført, eller forsøkt ført fra saksøktes side, og hans nedlagte påstand omhandler bl.a. at også dette utsagnet mortifiseres i dommen. Utsagnet er riktignok trukket tilbake under saksforberedelsen, uten at retten kan se at det får noen betydning for mortifikasjonsspørsmålet i dette tilfelle. - - Spørsmålet om straff-frihet etter §249 nr. 3 må etter rettens mening også besvares benektende. Riktignok har retten kommet til at det var en rett og plikt for Agder å bringe til offenlighetens kunnskap opplysninger om Kvina Gruber, særlig fordi foretakendet ligger i Flekkefjord-distriktet, og en rekke av Agders lesere hadde tilknytning til det. Men retten er kommet til at saksøkte ikke i enhver henseende har utvist tilbørlig aktsomhet da han refererte de nevnte Oslo-aviser. Det må være et bærende prinsipp at enhver ansvarlig redaktør er meget varsom med å gjengi ærekrenkende uttalelser som han henter fra en annen avis. Saksøkte har for retten forklart at han ikke har noen personlig Side:608 og regelmessig forbindelse med redaktørene i sine kildeaviser, men han har stolt på at det som de har offentliggjort ut fra en erfaring om at avisene, særlig Norges Handels- og Sjøfartstidende, vanligvis har opptrådt som seriøse presseorganer. Retten skal ikke ha uttalt noe om hvordan aktsomheten hadde blitt å bedømme hvis stoffet i Agder opprinnelig hadde vært hentet fra N.T.B. uten å bli kontrollert. Men konkret bedømt mener retten at saksøkte iallfall burde ha foretatt seg noe for å kontrollere riktigheten i «kilde-avisenes» utsagn. Det burde etter rettens mening ha vært en enkel oppgave å ta en telefon til redaksjonen i Norges Handels- og Sjøfartstidende for å forhøre seg om avisen hadde vært i kontakt med noen av de vitner Sverre Berntsen påberopte seg. Saksøkte ville ha fått vite at dette ikke var gjort, og han hadde dermed et klart varsko om å vise forsiktighet. Ovennevnte fremgangsmåte ville forøvrig ha vært i overensstemmelse med de regler pressens egne organer har oppstillet til forsiktighet og vaktsomhet for redaktører og journalister. Loven krever at troen på det som siteres er aktsom, hvilket ikke retten har funnet er godtgjort. Redaktør A blir å straffe for overtredelseav strl.'s §246 og §247. Straffen settes passende til en bot stor kr. 50,-, subsidiært 3 dagers fengsel. Ved straffemålingen har retten lagt vekt på, ikke minst av almenpreventive grunner, at det er nødvendig for avisene å sørge for betryggende kontroll med sitt stoff slik at ikke navngitte personer påføres skade. I formildende retning har retten tillagt det vekt at redaktør A ikke tidligere er straffedømt, at utsagnene ikke er slått utilbørlig opp i avisene og at de ærekrenkende utsagn ble trukket tilbake under saksforberedelsen. - - - 1 Se [[Rt-1971-325]]. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
