Rediger Høyesterett: Rt-1972-983

Fritekst:

Dommer Blom: Tromsø byrett avsa 26. mai 1972 dom med slik domsslutning: «1. A frifinnes for forbrytelse mot straffelovens §228 første ledd. 2. A dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31, jfr. §22, 1. ledd, til en straff av fensgel i 21 - tjueen - dager og for forseelse mot løsgjengerlovens §17 til en bot til statskassen stor kr. 200,- - tohundrekroner - subs. 10 - ti - dagers fengsel, som betales innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. 3. I saksomkostninger betaler A til statskassen kr. 100,- - hundrekroner - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. I medhold av straffelovens §53 nr. 2 b blir den tidligere dom stående uendret.» A begjærte prinsipalt fornyet behandling, subsidiært anket han til Høyesterett over lovanvendelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har nektet lagmannsrettsbehandling, men henvist anken til Høyesterett. Forsvareren har utenom anken reist spørsmålet om byrettens domspremisser er tilstrekkelige, og har hevdet at ubetinget fengselsstraff under enhver omstendighet er for streng reaksjon. Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens dom. Anken over lovanvendelsen kan etter min mening ikke føre frem. Byretten har funnet bevist at A satt på sin motorsykkel Side:984 mens den rullet ca. 8-10 m nedover en bakke av egen tyngde uten motoren i gang, og at han deretter sparket med bena på hver side for å komme frem. Jeg finner denne beskrivelsen tilstrekkelig til at Høyesterett kan prøve riktigheten av byrettens lovanvendelse, og jeg er enig med byretten i at forholdet, slik det er beskrevet, er kjøring i vegtrafikklovens forstand. Jeg innskrenker meg til å henvise til avgjørelser i [[Rt-1958-392]] og [[Rt-1966-173]]. For ordens skyld bemerker jeg at jeg i dette tilfelle ikke kan finne veiledning i avgjørelsen i [[Rt-1955-1243]]. Det gjaldt der en moped eller knallert - altså et vesentlig mindre og lettere kjøretøy enn en motorsykkel., og motoren kunne på grunn av bensinmangel og teknisk feil overhodet ikke startes. Derimot antar jeg at Høyesterett i medhold av straffeprosesslovens §392 annet ledd bør gjøre straffen betinget. Selv om domfeltes kjøring nok har medført en risiko, kan den dog ikke sidestilles med vanlige tilfeller av promillekjøring, og Høyesteretts praksis trekker også i retning av at kjøring av den art man her står overfor, ikke blir bedømt så strengt som annen promillekjøring. For så vidt henviser jeg til avgjørelser i [[Rt-1960-133]] og 1966 173. Videre nevner jeg at domfeltes promille var lav, og at han ble erklært klinisk edru ved legeundersøkelsen. De straffbare forhold A nå er dømt for, er begått i prøvetiden etter Tromsø byretts dom av 13. mai 1971, hvor den betingede del av straffen ble satt til 90 dagers fengsel. Jeg finner at særlige grunner taler for å gi ny betinget dom for begge handlinger, jfr. straffelovens §53 nr. 2 c, og jeg antar at straffen passende kan settes til 120 dagers fengsel. Denne straff omfatter da også domfeltes overtredelse av løsgjengerloven, jfr. straffelovens §63 annet ledd. Jeg stemmer for denne dom: I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 - ett hundre og tjue - dager. Straffen er fellesstraff med den betingede del av Tromsø byretts dom av 13. mai 1971. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid av 2 - to - ar. Dommer Sandene: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Schweigaard Selmer, Endresen og Hiorthøy: Likeså. Av byrettens dom (dommerfulunektig Knut Skjærgård med domsmenn): A er født xx.xx.1952 - - -, er fisker av yrke. Hans inntekt i 1971 var ca. kr. 15.000. Han er ugift, men forsørger et barn. Ved Tromsø byretts dom av 13.5.1971 ble han domfelt for 1 grovt tyveri og for vold mot offentlig tjenestemann. - - - Hva angår tilleggstiltalen har retten funnet bevist at tiltalte satt på sin motorsykkel oppe i Storgata ved krysset ved Skaanevik og at han Side:985 satt på mens sykkelen rullet ned bakken ved Skånevik og ned på branntomta og bort til B som sto parkert der med bilen sin. Sykkelen rullet delvis av egen tyngde ned bakken og senere ved at tiltalte sparket med bena på hver side for å komme frem. Rullingen ned bakken, ca. 8-10 meter, av egen tyngde uten motoren igang er kjøring i vegtrafikklovens forstand, jfr. [[Rt-1947-211]] samt [[Rt-1958-392]]. Tiltalte har innrømmet at han ved anledningen var beruset og promilleprøve tatt Kl. 0145 viste en promille på 0,64 etter at sikkerhetsmarginen på 0,14 var trukket fra. Tiltalte finnes derfor skyldig også etter tiltalen av 12/5 1972 da retten legger til grunn at han kjente til forbudet i vegtrafikklovens §22 om å føre motorvogn i beruset tilstand. Straffen for forseelsen mot vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd kan passende settes til fengsel i 21 dager og for forseelse mot løsgjengerlovens §17 betaler tiltalte en bot til statskassen stor kr. 200,-. Ved straffeutmålingen er tatt hensyn til tiltaltes unge alder. Videre at den promillekjøring tiltalte er funnet skyldig i har et unnskyldelig preg over seg og avstedkom ingen farlige trafikksituasjoner. Den tidligere delvis betingede dom av 13/5 1971 blir i medhold av straffelovens §53 nr. 2 b stående uendret. - - - Straffutmåling - drap og grovt og simpelt tyveri En 37 år gammel, tidligere straffedømt lastebileier ble i lagmannsretten dømt til fengsel i 15 år etter straffelovens §233,første og annet ledd og for tyverier fra den drepte. Det ble også gitt fullmakt til sikring etter §39 nr. 1 a-f i 10 år. Hans anke over straffutmålingen og sikringen ble forkastet [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt