Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Mickelsen: Halden byrett avsa den 3. desember 1974 i sak mot A dom med slik domsslutning: «A, født xx.xx.1949, dømmes for forseelse mot tollovens §61 første ledd, jfr. §60, jfr. §22 første ledd til å betale en bot til statskassen, stor kr. 500, - kronerfemhundre 00/100 - subsidiært 5 - fem - dagers fengsel. Han dømmes til å tåle inndragning av kr. 15.000,- -kronerfemtentusen 00/100-til fordel for statskassen i medhold av straffelovens §35, 3. jfr. l. ledd. Han dømmes også til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 200,- kronertohundre 00/100. Han må selv bestride utgifter til forsvarer.» Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner. Mot denne dom har både domfelte og påtalemyndigheten benyttet rettsmidler. Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling ved lagmannsrett og anket subsidiært over lovanvendelsen og avgjørelsen av inndragningsspørsmålet. Politimesteren i Halden har erklært anke over inndragningsavgjørelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har nektet lagmannsrettsbehandling, men har henvist ankene til Høyesterett. Side:822 Domfelte har gjort gjeldende at byretten har lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn for sin avgjørelse. Han har videre anført at det her ikke er riktig å dømme ham for overtredelse av tollovens §61 første ledd, jfr. §60, jfr. §22 første ledd. Det riktige må etter domfeltes oppfatning være å henføre hans forhold under tollovens §64, jfr. §22 første ledd. Etter domfeltes oppfatning kan det i denne sak forsvares å la inndragningsansvaret helt falle bort. Det er ikke påkrevd av generalpreventive grunner å pålegge et seriøst forretningsforetagende et økonomisk ansvar i et så spesielt tilfelle som det man her står overfor. Det må i alle fall være riktig at beløpet vesentlig nedsettes. Politimesteren har i sin anke anført at det er uriktig bare å foreta en delvis inndragning av verdien av de varer som ble innført. Jeg er kommet til at domfeltes anke over lovanvendelsen og politimesterens anke over avgjørelsen av inndragningsspørsmålet ikke kan gis medhold. Domfeltes anke over inndragningsavgjørelsen har jeg funnet delvis bør tas til følge. Etter min oppfatning er det riktig å henføre domfeltes forhold under tollovens §61, første ledd, jfr. §60, jfr. §22 første ledd. Byretten har funnet det bevist at domfelte kjørte varevognen med varene inn i Norge forbi Svinesund tollstasjon. Hans handling rammes da av ordlyden i bestemmelsen i tollovens §61, første ledd. Det tales der, men ikke i §64, om innførsel utenom tollvesenets kontroll. Henvisningen til §22 første ledd presiserer etter min forståelse bare det kontrollpåbud som var aktuelt. Jeg har ikke kunnet finne at byretten ved sin avgjørelse av skyldspørsmålet har anvendt en for streng aktsomhetsnorm. Det følger av Høyesteretts praksis at man i saker av denne art må nytte en streng aktsomhetsnorm for at reglene skal nå sitt formål. De regler det her dreier seg om, plikter menigmann å kjenne. Jeg viser til avgjørelsene i [[Rt-1974-62]] og side 404. Avgjørelsen av inndragningsspørsmålet har jeg funnet tvilsom. Da det i dette tiifellet er godtgjort at det dreier seg om en avgiftsfri transit, er det en overtredelse av formell art man står overfor. Jeg finner det da i denne sak ikke rimelig at man inndrar hele verdien av de varer som ble innført. På den annen side er det etter min oppfatning her ikke riktig å benytte den adgang straffelovens §35 åpner til helt å unnlate å inndra tingenes verdi. Reglene om varer i transit byr slike fordeler at det er meget viktig av hensyn til en effektiv kontroll at bestemmelsene om hvordan det skal gås frem, overholdes. De generalpreventive hensyn gjør det således påkrevd at man følger en streng inndragningspraksis. Jeg viser i denne forbindelse til avgjørelsen i Rt. for 1974 59. Jeg peker også på at firmaet på en langt bedre måte burde ha brakt forholdet til tollmyndighetene i orden før man sendte varene inn i Norge eller bedre burde ha instruert domfelte. Side:823 Jeg er etter dette kommet til at det bør finne sted en inndragning av en del av verdien, men har funnet at det bør inndras et mindre beløp enn det byretten har gitt dom for. Inndragningsbeløpet kan etter min oppfatning passende settes til kr. 10.000. Jeg stemmer for denne dom: I byrettens dom gjøres den endring at inndragningsbeløpet settes til 10.000 - ti tusen - kroner. Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Schweigaard Selmer, Røstad og Endresen: Likeså. Av byrettens dom (dommerfullmektig Gunnar Aasen med domsmenn): A er født xx.xx.1949. Han bor i - - -, Sverige og er maskinist til sjøs. For tiden er han ansatt hos Brostrøms Servicestasjon, Gøteborg som maskinarbeider. Han har en inntekt pr. år på ca. sv. kr. 50 000. Han er uformuende, ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. Han sier seg bøtelagt i Sverige i 1967 for trafikkforseelse. Han er bøtelagt i Norge i 1971 for overtredelse av vegtrafikkloven. Han er ikke tidligere straffet. Politimesteren i Halden har den 15. oktober 1974 utferdiget forelegg mot A for overtredelse av tolloven av 10. juni 1966, §61 første ledd, jfr. §60, om straff for den som i strid med denne lov eller gjeldende tolllovforskrifter, innfører eller utfører en vare utenom tollvesenets kontroll, jfr. §22 første ledd, om at når et transportmiddel er kommet fra utlandet til innenriks sted, plikter føreren i samsvar med gjeldende tolllovforskrifter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten, ved mandag 30. september 1974 omlag kl. 11.30 som fører av svenskregistrert varevogn CAD-932 å ha kjørt riksveg E-6 inn i Norge fra Sverige forbi Svinesund tollstasjon, Halden, med 2 stkr. Philips TV-apparater, 1 Philips video casette recorder, 1 omformer og 1 eske med elektrisk materiell til en samlet verdi av sv. kr. 18.500, utenom tollvesenets kontroll og uten snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten, en bot til statskassen kr. 1000,- - kronerettusen - eller, hvis boten ikke betales/inndrives, en straff av fengsel i 10 - ti - dager. I medhold av straffelovens §35 tredje ledd, inndras til fordel for statskassen verdien av de ulovlig innførte varer med kr. 23.000,- - kronertjuetretusen. - - - Retten skal bemerke: Mandag 30. september 1974 ved 11.30-tiden kjørte tiltalte svenskregistrert varevogn CAD-932 inn i Norge fra Sverige på E-6 forbi Svinesund tollstasjon. Tiltalte var fører av bilen. Han skulle til Oslo med en del TV-utstyr for sin arbeidsgiver, Brostrøm Servicestasjon. Utstyret skulle monteres i M/S Burma, som tilhører Brostrømkonsernet, og som lå i dokk i Oslo. Som nevnt kjørte tiltalte forbi tollstasjonen. Han ble stoppet ved en rutinekontroll ca. 1 km nord for Svinesund. Tollkontrollør Side:824 Trulsen, som har møtt som vitne, foretok kontrollen. I bilen hvor det for øvrig var med 7 arbeidere fra Brostrømkonsernet som skulle utføre diverse reparasjoner på m/s Burma, ble det funnet 2 stkr. Philips TV-apparater, 1 Philips video casette recorder, 1 omformer og 1 eske med elektrisk materiell til en samlet verdi av sv. kr. 18.500,-. Tiltalte var i besittelse av en følgeseddel, som viste hvilke varer som var tatt inn i bilen i Gøteborg. Tiltalte hadde fått følgeseddelen på Brostrøms innkjøpsavdeling ved innlastningen samme morgen. Retten legger til grunn at tiltalte visste hva slags varer han transporterte inn i Norge. Ved tollkontrollen viste det seg at varene ikke var tollklarert hverken på svensk eller norsk side av grensen. Tiltalte ble beordret tilbake til tollstasjonen på Svinesund, hvor varene ble inndratt, og tiltalte og passasjerene fortsatte til Oslo. Senere reiste en ingeniør i Brostrømfirmaet til Svinesund fra Oslo og fikk forpasset varene til Oslo mot depositum på n. kr. 23.000,-, tilsvarende varenes verdi. Sikkerheten ble stilt på initiativ av Brostrømselskapet, etterat tiltalte hadde kontaktet dette. Retten legger til grunn, hvilket heller ikke er bestridt fra påtalemyndighetens side, at det dreidde seg om en transitforsendelse. Forsendelsen er avgiftsfri, men føreren av transportmiddel som medbringer transitvarer plikter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten på vanlig måte, for så å få utstedt tollpass før han fortsetter til bestemmelsesstedet. Retten finner etter dette bevist at tiltalte brakte med seg de forannevnte varer utenom tollvesenets kontroll og uten snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten, slik han hadde plikt til. Forsvareren har hevdet at tiltalte må frifinnes da han har handlet i god tro. Han kjente ikke til de regler han er tiltalt for å ha overtrådt. Retten legger til grunn at tiltalte ikke fikk noen instruks om å sørge for fortolling fra arbeidsgiveren. Han fikk kun beskjed om å kjøre varene til M/S Burma i Oslo. Selv har tiltalte forklart at han anså varene for å være i transit, og at han derfor ikke reflekterte over det å stoppe ved norsk Svinesund. Tiltalte har videre påberopt seg at han trodde Brostrømkonsernet hadde ordnet fortollingen. Tiltalte hadde da nærværende forhold fant sted, vært ansatt ved Brostrøm Servicestasjon bare noen få uker. Han hadde ikke tidligere kjørt varer til utlandet. Tidligere hadde han vært maskinist til sjøs, og retten legger derfor til grunn at han hadde vanlig kjennskap til tollbestemmelser i sin alminnelighet. Etter rettens oppfatning burde tiltalte ha undersøkt nærmere, først og fremst om fortolling av varene var ordnet, og dernest hvordan han skulle forholde seg ved grensepasseringen. Han burde ha skjønt at han skulle stoppet og meldt fra om ankomsten på Svinesund tollstasjon, selv om det dreidde seg om en transittforsendelse. Etter rettens oppfatning har tiltalte handlet uaktsomt. Retten finner at det i samsvar med fast praksis på dette området må legges til grunn en streng aktsomhetsnorm. Forholdet rammes av tollovens §61 første ledd, jfr. §60, jfr. §22 første ledd. Den omstendighet at tiltalte fikk beskjed om å ta med varene samme morgen som han kjørte til Oslo, og at han hadde liten tid på seg, har ingen betydning for straffbarheten. - - - Retten finner videre at tiltalte bør dømmes til å tåle inndragning Side:825 til fordel for statskassen av en del av verdien av de ulovlig innførte varer. Varene har vært gjenstand for en straffbar handling. I medhold av straffelovens §35,3. jfr første ledd settes inndragningen til kr. 15.000,-. Hensynet til en effektiv håndhevelse av tollbestemmelsene og generalpreventive hensyn tilsier at det bør reageres med inndragning, selv om lovovertredelsen har skjedd av uaktsomhet. Endelig finner retten at tiltalte bør dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 200,-. Tiltalte må selv bestride utgiftene til den engasjerte forsvarer. Dommen er enstemmig. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
