Rediger Høyesterett: Rt-1980-435

Fritekst:

Kst. dommer Syvertsen: Politimesteren i Drammen har den 20. november 1979 satt A, født xx.xx.1959, under tiltale ved Drammen byrett for forseelse mot vegtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §17 annet ledd. Ved byrettens dom av 18. januar 1980 ble A frifunnet. Saksforholdet vil fremgå av byrettens premisser. Politimesteren i Drammen har påanket byrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, idet det hevdes at byretten har stilt for små krav til den aktsomhet som kreves etter vegtrafikklovens §17, annet ledd. Subsidiært ankes det over saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. Jeg er kommet til at anken må forkastes. Etter vegtrafikklovens §17, annet ledd, plikter den som lar en annen bruke den bil han eier eller har rådighet over, å forvisse seg om at den annen fyller vilkårene for å føre den. Overensstemmende med ordlyden i bestemmelsen har Høyesterett i en rekke avgjørelser slått fast at det i disse tilfeller gjelder en streng aktsomhetsplikt for den som overlater sin bil til en annen. Hva som skal kreves for at denne strenge aktsomhetsplikt skal være oppfylt, må avgjøres konkret. Om det er nok å spørre om vedkommende har drukket, vil bero på det personlige kjennskap til den spurte og forholdene ellers, jfr. førstvoterendes uttalelse i Høyesteretts kjennelse i [[Rt-1974-1125]] flg. I nærværende sak har byretten funnet bevist at tiltalte spurte B om hun hadde drukket, og at B benektet dette. Noen undersøkelser utover dette foretok ikke tiltalte. Jeg finner imidlertid at etter tiltaltes personlige kjennskap til B og til forholdene ellers, var spørsmålet og svaret tilstrekkelig til at tiltalte må sies å ha oppfylt sin aktsomhetsplikt etter vegtrafikk lovens §17 annet ledd. Ifølge byrettens dom var tiltalte og B venninner. De var vant til å være i selskap sammen, og av og til drakk den ene, av og til den andre. Selv om det ble servert øl og vin i selskapet den I. juni 1979, var det således ikke noe uvanlig om B ikke hadde drukket noe. Når da B kommer og ber om å få låne bilen og svarer benektende på direkte spørsmål om hun hadde drukket, finner jeg ikke å burde fravike byrettens vurdering om at tiltalte måtte kunne stole på dette uten å foreta noen nærmere undersøkelser. Jeg finner at domspremissene er tilstrekkelige til at det kan tas standpunkt til om aktsomhetsplikten etter vegtrafikklovens §17 annet ledd er oppfylt. Jeg stemmer for denne Side:436 kjennelse: Anken forkastes. Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Skåre, Michelsen og Stabel: Likeså. Av byrettens dom (byrettsdommer Grete Gørvell Halvorsen med domsmenn): A er født xx.xx.1959. Hun bor i - - -, og er sykepleieelev. Hun er ugift og har ingen forsørgelsesbyrde. I 1979 tjente hun ca. kr. 20.000,-, og hun er uformuende. Hun er tidligere ikke straffet eller bøtelagt. - - - Retten legger følgende forhold til grunn: Fredag 1. juni 1979 deltok A i et selskap - - -i Drammen. Hun kom ved 20-tiden, da selskapet allerede var godt i gang. Det var noe over 30 ungdommer til stede, og de fleste var Drammensmennesker. - - -er en villa, og festen foregikk både i underetasjen der det ble danset, og i stuen i første etasje og på terassen utenfor. Det ble serven noen salater og av drikkevarer øl og vin. Inntil ca. kl. 23.00 hadde tiltalte drvkket ca. to halve flasker pils. A kom til selskapet i sin brors VW med kjennetegn LH-28984. Etter at hun hadde satt fra seg bilen utenfor da hun kom. la hun bilnoklene i en bolle i stuen fordi hun jo ikke skulle bruke bilen mer den dagen. Ca. kl. 23.00 kom hennes venninne B bort til henne og spurte om hun kunne få låne bilen for å dra til byen. Hun sa at hun nesten ikke hadde spist den dagen, og at hun ville dra til Gatekjøkkenet i byen for å få seg noe å spise. A spurte henne med en gang om hun hadde drukket, - et spørsmål B svarte benektende på. B ble så overlatt nøklene til bilen og kjørte til byen. Denne kjøringen resulterte i at hun ble tatt for promillekjøring, og den 3. januar 1980 fikk hun i Drammen forhørsrett en dom på 23 dagers betinget fengsel for denne kjøringen. Dommen bygger på at hun hadde drukket noe pils og hvitvin. Ved bedømmelsen av forholdet legger retten til grunn den meget strenge aktsomhetsnorm det etter rettspraksis er for den som vil la en annen disponere sin bil. Retten finner imidlertid at tiltalte ved direkte å spørre B om hun hadde drukket har oppfylt sin aktsomhetsplikt. Retten legger da vesentlig vekt på at A og B var venner. De var vant til å være i selskap sammen, og miljøet var det slik at av og til drakk den ene og av og til drakk den andre. Det var således ikke noe uvanlig at den ene av dem ikke hadde drukket. I denne situasjon måtte A ha lov til å stole på at venninnen snakket sant når hun på direkte spørsmål sa at hun ikke hadde drukket. Retten finner ikke at A når hun først hadde fått et benektende svar, kan bebreides at hun ikke foretok nærmere undersøkelser med hensyn til om B hadde drukket eller ikke. Retten legger også noen vekt på at det i motsetning til i et par av de dommer det er henvist til, ikke var tiltalte som ba B om å kjøre bilen for henne, men at det var B som henvendte seg til henne. Selve det forhold gjør at A måtte kunne forutsette at B var edru. Når hun så i tillegg direkte fikk et benektende svar på sitt spørsmål om B hadde drukket, har hun vært så aktsom som hun skal være etter vegtratlkklovens §17 annet ledd, idet hun etter rettens mening har forvisset seg om at B fylte vilkårene for å kjøre bilen. A blir etter dette å frifinne. - - - Side:437 [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt