Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommerne Tønseth, Elstad og Sinding-Larsen. Trondheim byretts dom i sak mellom Trondheim kommune og Karl Askim ble påanket til Frostating lagmannsrett av kommunen. Karl Askim påsto ankesaken avvist, idet han hevdet at anken ikke var rettidig. Frostating lagmannsrett avsa kjennelse 20. oktober 1981 om at ankesaken skulle fremmes. Karl Askim påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevdet at lagmannsretten hadde tatt feil når den la til grunn at forkynnelse av byrettens dom for Trondheim kommune skjedde den 1. desember 1980. Dommen ble gjort tilgjengelig på kommuneadvokatens kontor den 27. Side:1337 november 1980, og ankefristen begynte å løpe fra dette tidspunkt. Det ble vist til [[Rt-1978-1568]] og [[Rt-1976-250]]. Videre ble det vist til NOU 1980:12, side 230, spalte 2. Kjæremotparten hevdet at det forelå klar rettspraksis for at forkynnelse ble ansett skjedd når vedkommende prosessfullmektig hadde hatt faktisk anledning til å gjøre seg kjent med det dokument det gjaldt. Det ble vist til [[Rt-1957-886]] og 1977 1372. Etter kjæremotpartens mening kunne det som var uttalt i [[Rt-1978-1568]] om forholdene ved Regjeringsadvokatens kontor, ikke få anvendelse på forholdene ved kommuneadvokatens kontor i Trondheim. Trondheim kommune hadde fra 1972 fast ansatt kommuneadvokat og fra 1977 ansatt fullmektig som hadde egen bevilling som advokat. Begge arbeidet i prinsippet helt selvstendig med sine saker. Kjæremålsutvalget bemerket: «Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Utvalget viser til kjennelse inntatt i [[Rt-1977-1372]] der det bemerkes at det er en innarbeidet praksis at «rettsmiddelfristen ikke uten videre regnes fra den dag postforsendelsen er kommet frem til advokatens kontor, men at den i tilfelle advokatens reisefravær eller sykdom først regnes fra den dag advokaten ved tilbakekomst til kontoret har eller burde ha fått kjennskap til forkynnelsesbrevet.» I nærværende sak dreier det seg om et sykefravær på et par dager, og det kan ikke ses at det var en forsømmelse av advokat Jebens at han ikke sørget for at hans fullmektig vedtok forkynnelsen på hans vegne i saker som han behandlet selv og ikke hadde overlatt fullmektigen. Kjæremålsmotpartens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge. Omkostningene settes til kr. 300,-. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke. Kjennelsen er enstemmig.» [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
