Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Bølviken: Horten herredsrett avsa den 9. november 1981 dom med denne domsslutning: «1. A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. Straffen gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid. 2. Han dømmes dessuten til å betale i bot til statskassen kr. 600,- - sekshundre - kroner, subsidiært fengsel i 4 - fire - dager. 3. Videre dømmes han til å betale i erstatning til Borre kommune kr. 13118,34 - trettentusenetthundreogatten 34/100 - kroner - solidarisk med B og C innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. 4. Endelig dømmes han til å betale i saksomkostninger til det offentlige v/Horten byrett kr. 200,- - tohundre 00/100 - kroner innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.» Om det nærmere saksforhold og domfeltes personlige forhold viser jeg til dommen. Domfelte har anket til Høyesterett for så vidt angår straffutmålingen og saksbehandlingen når det gjelder det pådømte erstatningskrav, samt saksomkostningene. Han mener at han på grunn av sin unge alder da den straffbare handling ble foretatt, burde ha fått domsutsettelse. Iallfall burde han som skoleelev uten formue og inntekt ikke vært idømt en ubetinget bot. Han mener at han heller ikke burde vært idømt saksomkostninger. At fornærmedes erstatningskrav ville bli tatt opp under saken, var verken nevnt i politimesterens oversendelse av saken til statsadvokaten, i tiltalebeslutningen, ved oversendelsen av saken til forsvareren eller i stevningen. Kravet ble først tatt opp under hovedforhandlingen, og da under protest fra domfelte. Det vises til straffeprosessloven §438. Det anføres i denne forbindelse også at det fremsatte krav omfattet erstatning for gjenstander som de skyldige ikke hadde erkjent å ha tatt, og som ikke var tatt med i tiltalen. Jeg er kommet til at anken må tas til følge. Det er flere skjerpende omstendigheter ved det tyveri som domfelte har gjort seg skyldig i. Han var imidlertid da tyveriet fant sted, 15 år og 2 måneder gammel, mens hans medskyldige var 3 år eldre. Det er videre nå gått 2 år siden tyveriet. Den overføring av en tyverisak til barnevernsnemnda som herredsretten har nevnt i skjerpende retning, gjaldt et tyveri begått i april 1980, etter den handling som nå er gjenstand for straffesak. Jeg legger videre vekt på at domfelte nå går på yrkesskole og synes å være inne i en god utvikling. Alt i alt antar jeg at det for dette gamle tyveri, begått av domfelte som 15-åring, bør være tilstrekkelig med domsutsettelse, jfr. straffeloven §52 nr. 1 slik bestemmelsen lyder etter endringslov av 12. juni 1981, som for endringene i straffeloven §52 flg. trådte i kraft 1. september 1981, før dommen i denne sak. Jeg finner heller ikke at det er grunn til å ilegge en ubetinget bot. Derimot kan jeg ikke se at det er grunnlag for at saksomkostningene skal falle bort. At erstatningskravet til fornærmede ble pådømt i forbindelse med straffesaken, var etter min mening en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av denne del av dommen. Jeg viser i denne forbindelse til blant annet avgjørelser i [[Rt-1918-244]], [[Rt-1927-202]] og [[Rt-1951-798]]. Etter straffeprosessloven §438 skal erstatningspåstanden og de bevis den bygger på, meddeles tiltalte og hans forsvarer senest samtidig med stevningen. Er dette ikke gjort, kan kravet bare pådømmes hvis tiltalte samtykker, eller retten finner at tiltalte dog har fått tilstrekkelig anledning til å forberede sitt forsvar. I dette tilfellet ble erstatningskravet først tatt opp under hovedforhandlingen. Tiltalte samtykket ikke i pådømmelsen, og retten sier intet om at tiltalte hadde hatt tilstrekkelig tid til å forberede sitt forsvar mot det krav som var fremsatt. Jeg peker ellers på at det her var tatt med erstatning som refererte seg til gjenstander som var forsvunnet, men som ikke var tatt med i tiltalen. Erstatningskravet for så vidt angår disse gjenstander kunne da i det hele tatt ikke pådømmes i denne straffesak, jfr. straffeprosessloven §3. Jeg stemmer for denne Dom: 1. A, født xx.xx.1964, kjennes skyldig i forbrytelse mot straffeloven §258 jfr. §257. Fastsettelse av straff utsettes i medhold av straffeloven §52 nr. 1 med en prøvetid på 2 - to - år. 2. I saksomkostninger for herredsretten betaler han 200 - tohundre - kroner. 3. Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt til å betale kr. 13118,34 i erstatning til Borre kommune. Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Skåre, Løchen og justitiarius Ryssdal: Likeså. Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Bernt K. Roald med domsmenn): A er født xx.xx.1964. - - -. Han er for tiden skoleelev ved - - - yrkesskole. Han er ugift og er uten forsørgelsesbyrde. Han har ikke inntekt eller formue. Han har en trafikkbot fra 1979 på kr. 75,-. For øvrig er han ustraffet. Men han har en barnevernsoverføring fra 2. juli 1980 for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257. Den 16. juli 1981 ble A satt under tiltale av Statsadvokaten i Vestfold og Telemark for overtredelse av «Straffeloven §258, jfr. §257, - - - derved at han natt til 19. januar 1980 sammen med B og C i uberettiget vinnings hensikt fra - - - skole, X, Borre, borttok ca kr. 900,- i kontanter fra diverse elevkasser og sparebøsser, etter å ha banet seg adgang til bygningen ved med en sten å knuse et vindu i en inngangsdør, eller medvirket hertil.» - - - Retten bemerker. Tiltalte erkjenner seg ikke straffeskyldig idet han benekter å ha vært med på innbruddet, som er nevnt i tiltalebeslutningen. Retten er etter bevisførselen ikke i tvil om at tiltalte var med på innbruddet. Hans medskyldige har begge hver for seg forklart til politiet at tiltalte var med. B har dessuten 2 ganger overfor retten henholdsvis Jarlsberg forhørsrett og under hovedforhandlingen i denne sak forklart det samme. De medskyldiges forklaring virker sannferdige og retten kan ikke se at de medskyldige har noen grunn til å fortelle annet enn sannheten. Retten har blant annet merket seg at ingen av de medskyldige hadde noe utestående med tiltalte. Retten legger til grunn at tiltalte den 19. januar 1980 om kvelden møtte C og B på X og at de der ble enige om å begå innbrudd på - - - skole, X. De kom seg inn ved å knuse vindusruta i en dør på baksiden av skolen med en stein. Deretter tok de seg inn i omtrent samtlige rom på skolen. De fleste dørene var åpne, men noen ble revet opp med skade tilfølge. De brøt videre opp 15 skapdører og diverse sparebøsser som ble beskadiget. Fra sparekassene som var betegnet henholdsvis elevsparekasse, erstatningskasse, elevrådkasse, vekslepenger, adopsjonskasse og lærerkasse, borttok de tilsammen ca kr. 900,- i uberettiget vinnings hensikt. De kjente alle sammen til at det ble oppbevart penger i ovennevnte kasser, særlig tiltalte som på den tiden gikk på - - - skole. Retten finner det bevist at tiltalte har vært med på innbruddet og at vilkårene for domfellelse er tilstede. Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på at det er et meget grovt tyveri. Det er begått skade for store verdier og det har gått ut over både skolen og uskyldige elever. Da det i de senere år har vært en rekke liknende innbrudd bør det ikke minst av almenpreventive grunner reageres strengt overfor den slags handlinger. Men også for å avskrekke tiltalte fra nye straffbare forhold kan det være behov for en viss straff. Til tross for at han blir konfrontert med klare fellende beviser nekter han fortsatt hvilket vitner om lite anger og ansvarsfølelse for det han har gjort. På den annen side var tiltalte meget ung da det straffbare forhold ble begått og det har nå gått nesten 2 år siden forbrytelsen fant sted. Retten har ellers merket seg at tiltalte fikk en barnevernsoverføring i juli 1980 og at han ellers ikke er tidligere straffet utenom en bot på kr. 75,- i 1979. Det synes ellers positivt at tiltalte ikke later til å ha begått noen straffbare forhold det siste halvannet år og at han nå later til å klare seg bra sosialt, bl.a. ved at han går på yrkesskole. Straffen settes passende til betinget fengsel i 24 dager med 2 års prøvetid. Retten finner ikke grunn til å fastsette erstatningsvilkår idet tiltalte nå ikke har evne til å betale dette med jevne mellomrom, da han er uten inntekt og formue. Retten finner allikevel at han bør ha en ubetinget bot som passende settes til kr. 600,-, subsidiært 4 dager fengsel. Når det gjelder erstatningskravet finnes dette godt nok dokumentert, og etter rettens syn synes det ikke å være sannsynlig at andre har vært inne på skolen etter at innbruddet ble begått slik at samtlige skader anses å skrive seg fra innbruddet. Retten finner å kunne idømme den samme erstatning som hans medskyldige er gjort ansvarlig for. Da tiltalte må tillegges hovedansvaret for at det måtte hovedforhandling til i en såpass opplagt sak finner retten å kunne ilegge ham også saksomkostninger som passende settes til kr. 200,-. Dommen er enstemmig. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
