Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Aasland: Eidsivating lagmannsrett avsa 18. september 1984 dom med slik domsslutning: «A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. straffeloven §12 nr. 3, straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §257, straffeloven §260, 1. og tredje ledd, legemiddelloven av 20. juni 1964 §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, løsgjengerloven av 31. mai 1900 §17 og vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 tredje ledd, til straff av fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder. Av straffen utsettes fullbyrdelsen for 1 - ett - år og 2 - to - måneder med prøvetid 2 - to - år. 60 - seksti - dager blir å fullbyrde med fradrag av 5 - fem - dager for utholdt varetektsfengsel, jfr. straffeloven §52 nr. 2.» Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Domfelte har anket over straffutmålingen og hevder at hele straffen burde ha vært gjort betinget. Jeg har funnet avgjørelsen vanskelig, men er kommet til at anken bør tas til følge. Domfellelsen gjelder medvirkning til innførsel av til sammen ca 18 gram heroin til Norge fra Danmark, samt kjøp av et ukjent kvantum heroin i København for danske kr. 30000. Videre omfatter dommen tre grove og fem simple tyverier, fire bilbrukstyverier, overtredelse av legemiddelloven ved å ha brukt heroin og morfin, en overtredelse av løsgjengerloven §17 og to tilfelle av kjøring uten førerkort. Narkotikaforgåelsene må, som også lagmannsretten fremhever, tillegges dominerende betydning for straffutmålingen. Domfeltes befatning med innførsel og kjøp av det ytterst farlige stoffet heroin er meget alvorlige forbrytelser, og almenpreventive hensyn taler med tyngde for en streng reaksjon. Jeg har vært i sterk tvil om det overhodet er plass for en helt ut betinget reaksjon ved så alvorlige narkotikaforgåelser som domfelte har gjort seg skyldig i. Imidlertid har saken etter min oppfatning så helt særegne trekk at jeg finner det vanskelig å legge avgjørende vekt på de almenpreventive hensyn. Domfelte begynte å bruke hasjisj mer sporadisk allerede i 12-årsalderen. Inntil hun ble 17 år synes hun imidlertid ikke å ha misbrukt narkotika i noe betydelig omfang. Hun ble da kjent med en kriminelt belastet mann som var ca 8 år eldre, og flyttet etter kort tids bekjentskap fra sine foreldre og hjem til denne mannen. Hun gikk på denne tid i første klasse på videregående skole, og det var hennes mening å fortsette skolegangen, men det ble det ikke noe av. Den første tiden hun bodde sammen med mannen, brukte de atskillig alkohol, siden gikk de over til amfetamin. Etter de opplysninger som foreligger, begynte hun så på foranledning av mannen å bruke heroin, et stoff han selv ikke ville bruke fordi han innså hvor farlig det var. Hun kom etter hvert opp i et betydelig daglig heroinforbruk. Den mann domfelte bodde sammen med, gjorde flere turer til Sverige og Danmark, hvor han kjøpte større kvanta narkotika for omsetning her i landet. Domfelte fulgte med på disse turene. Hun var ved disse anledninger ofte i narkotikarus. Hennes kjøp av et ukjent kvantum heroin skjedde som bistand til mannen under en tur til København, og det var også på slike turer hun medvirket til hans innførsel av heroin til Norge fra Danmark. I august 1982, etter en av turene til Danmark, ble domfelte og mannen pågrepet som mistenkt for narkotikaovertredelser. Domfelte la kortene på bordet overfor politiet, og har bidradd til oppklaring av narkotikasaken. Også etter pågripelsen, høsten 1982, gjorde hun seg imidlertid skyldig i tre tyverier, som ble begått for å skaffe penger til heroin mens vedkommende mann satt varetektsfengslet. Jeg nevner for øvrig at han i mars 1983 ble dømt til fengsel i 5 år for overtredelser av straffeloven §162 og andre straffbare forhold. Siden høsten 1982 er det skjedd et bemerkelsesverdig omslag i domfeltes livsførsel. Hun har brutt med sin tidligere venn, og synes å ha fått bukt med sitt narkotikaproblem. Hun søkte høsten 1982 bistand hos det sosiale hjelpeapparat. Da det ut på våren 1983 viste seg at hun var gravid med en ny venn, bistod sosialkontoret henne med å skaffe leilighet, samtidig som hun gikk inn på en avtale om streng kontroll av stoffmisbruket. De regelmessige prøver som siden har vært tatt, viser at hun har maktet å holde seg stoff-fri. Hennes sønn ble født i oktober 1983, og det foreligger samstemmige uttalelser fra de sosiale instanser som har ført tilsyn med henne og gutten, blant annet gjennom hyppige hjemmebesøk, om at hun har ivaretatt omsorgen for ham på beste måte. Gutten beskrives som velstelt og tilfreds, og det fremheves at domfelte er svært opptatt av sitt barn og har nær og god kontakt med ham. I en uttalelse av 5. september 1984 fra sosialkontoret i Y heter det blant annet at domfelte «har utviklet seg fra å være ei sløv, ansvarsløs og ubalansert jente til ei som tar ansvar og som tenker framover for sitt barn og seg selv». Domfeltes straffbare handlinger ble begått for mer enn to år siden, i en periode da hun var svært langt nede som følge av narkotikamisbruk og stod under innflytelse av sin adskillig eldre og kriminelt belastede samboer. Det synes nå som om hun gjennom omsorgen for sitt barn og med bistand fra det sosiale hjelpeapparat har klart å gjennomføre et radikalt brudd med sin tidligere livsførsel. Selv om de foreliggende opplysninger tyder på at hun er veltilpasset i sin nye tilværelse, tør jeg ikke se bort fra at et brudd med denne tilværelse for å sone fengselsstraff - selv for en kortere tid - kan medføre alvorlig fare for hennes fortsatte rehabilitering. Dette gjelder uansett om hun - som aktor har vært inne på - skulle få adgang til å ha sønnen med ved en mulig soning. Jeg har, som allerede nevnt, vært i betydelig tvil om det er plass for en helt ut betinget straff ved så alvorlige narkotikaovertredelser som det her er tale om. Men jeg er kommet til at det vesentligste ved straffutmålingen i denne særegne sak må være å verne om den rehabilitering som domfelte, til tross for et meget vanskelig utgangspunkt, synes i ferd med å gjennomføre. Jeg finner at tilsyn bør etableres for hele prøvetiden på to år. Det er for øvrig opplyst at domfelte er innstilt på å stå under tilsyn. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i sin helhet etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at domfelte skal stå under tilsyn i hele prøvetiden. Dommer Halvorsen: Jeg er enig med førstvoterende. Backer, Bugge og Christiansen: Likeså. Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann H. Byrkjeland, byfogd Anders Vestbø og byrettsdommer Oddvar Ryen): Tiltalte A, bopel - - -veien 96, X, er født xx.xx.1962 i X. Hun er ugift og har et barn å forsørge. Hun er husmor og opplyser at hun oppebærer ulike former for trygder med tilsammen kr. 4418,- pr. måned. Hun er uformuende. Tiltalte er tidligere ikke straffedømt, men hun hadde en påtaleunnlatelse i 1981. Hun er bøtelagt 3 ganger. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 24. april 1984 - rettet under hovedforhandlingen - er hun satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Buskerud lagsogn, til fellelse etter: I. straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, - - - a) ved i løpet av juli og august 1982 å ha medvirket til at det ved flere anledninger ble innført i alt ca 18 gram heroin med ferje fra Danmark til Norge for å foreta omsetning til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter, b) ved en gang primo juli 1982 i København å ha kjøpt et ukjent kvantum heroin som ble betalt med ca d. kr. 30000,- for å foreta omsetning til et større antall personer eller mot betydelig vederlag eller under andre særlig skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket til dette, II. straffeloven §258, jfr. §257, - - - III. straffeloven §257, - - - IV. straffeloven §260, 1. og tredje ledd, - - - V. straffeloven §257, - - - VI. legemiddelloven av 20. juni 1964 §43 første ledd, jfr. §22, jfr. §20, - - - ved sommeren 1982, bl.a. i Oslo, Drammen og Sandefjord, ved en rekke anledninger å ha brukt heroin og morfin, VII. løsgjengerloven §17, - - - VIII. vegtrafikkloven av 18. juni 1965 §31, jfr. §24 første ledd, - - - Ved straffutmålingen legger retten til grunn: Tiltalte begynte å bruke hasjisj i ca 12-årsalderen. Da hun gikk i første klasse på videregående skole, ca 17 år gammel, ble hun kjent med en ca 8 år eldre mann som hun etter noen tid flyttet hjem til, og sluttet på skolen. Gjennom forbindelsen med ham begynte hun å bruke og bli avhengig av sterkere narkotiske stoffer, amfetamin og spesielt heroin. Sammen med ham reiste hun en rekke turer til Danmark, og var med på de handlinger som tiltalens post I gjelder. Vedkommende mann brukte ikke selv heroin. Hun forsøkte i den tid hun var sammen med ham å komme ut av det avhengighetsforhold hun var kommet i til ham og til stoffmisbruket, men maktet ikke dette, bl.a. fordi han truet henne og øvet vold mot henne. Hun hadde ingen økonomisk vinning av narkotikaforbrytelsene. Tyveriforbrytelsene foretok hun sammen med andre for å skaffe penger til heroin mens vedkommende mann satt fengslet. Tiltalte har tilstått samtlige forhold, og bidratt til oppklaring av narkotikasaken. Tiltalte er kommet ut av narkotikamisbruket og narkotikamiljøet, hun har god kontakt med de sosiale myndighetene, og har et 11 måneder gammelt barn, som hun gir forsvarlig omsorg. Hun gir nå inntrykk av å ha kommet godt over sine vanskeligheter, og de hjelpeorganer som har hatt og har med henne å gjøre, har gitt uttrykk for at hun har gode muligheter for en framtidig normal livsførsel. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
