Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Oslo byrett hadde kjent A å være far til et barn som B hadde født. Det fremgikk av byrettens premisser at byretten hadde pålagt partene å fremstille seg for blodprøve, men at moren nektet dette på vegne av seg selv og barnet. Byretten fant det ikke gjennomførlig å anvende tvangsmidler for å få tatt blodprøver. A anket til Eidsivating lagmannsrett og anmodet retten bl.a. om å pålegge moren å møte sammen med barnet for blodprøvetaking, jfr. barneloven §24 første ledd. Lagmannsretten besluttet at blodprøver skulle tas, men moren og barnet nektet å fremstille seg for dette. Den forberedende dommer i lagmannsretten traff beslutning om ikke å anvende tvangsmidler. A påkjærte denne beslutning, og kjæremålsutvalget uttalte: «Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at beslutningen om ikke å anvende tvangsmidler må oppheves. Beslutningen er truffet av en av lagdommerne, mens den etter tvistemålsloven §166 må treffes av rettens formann (her førstelagmannen) når retten ikke er samlet til møte.» [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
