Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Gulating lagmannsretts kjennelse 13. august 1984 i kjæremålssak 43 og 44/1984 ble sendt partenes prosessfullmektiger til forkynnelse 15. august 1984. Advokat Knut Gramstad, prosessfullmektig for en av partene, Hallvard Gravdal, skrev 28. august 1984, brevet innkommet 29. august, slik til lagmannsretten: «Eg viser til kjennelse av 13. d.m., mottatt på mitt kontor 16. d.m. Då Hallvard Gravdal er i utenriksfart, vil det ta noko tid å få forkynt kjennelsen for han. Eg kjem tilbake til saka så snart kjennelsen er forkynt.» Lagmannsretten mottok 26. oktober 1984 forkynnelsespåtegning fra advokat Gramstad, og advokat Gramstad påkjærte på vegne av Hallvard Gravdal lagmannsrettens kjennelse i kjæremålserklæring datert 29. oktober 1984, prosesskriftet innkommet til lagmannsretten 30. oktober 1984. I kjæremålserklæringen opplyste advokat Gramstad at Hallvard Gravdal hadde vært i utenriksfart, og viste til sitt brev 28. august 1984 til lagmannsretten. Han skrev videre: «Dersom dette ikkje blir godkjent som rett forkynning, blir det med dette søkt om oppreising for kjæremålsfristen på dette grunnlaget.» Lagmannsretten skrev 2. november 1984 til advokat Gramstad at kjæremålet etter rettens mening var satt frem for sent. Advokat Gramstad frafalt i brev 21. november 1984 kravet om å få prøvet om forkynnelsen hadde skjedd i rett tid, og viste til oppreisningbegjæringen. Brevet inneholdt videre en del opplysninger om at Hallvard Gravdal hadde vært i utenriksfart på den tiden kjennelsen skulle forkynnes. Lagmannsretten avsa 26. februar 1985 kjennelse med slik slutning: «Oppreisning gis.» - - - Odd Einar Ramsland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at advokat Gramstads fristoverskridelse ikke var forsettlig. Fristen begynte å løpe fra det tidspunkt advokat Gramstad hadde fått tilsendt lagmannsrettens kjennelse for at han skulle vedta forkynnelse for sin part. I stedet skrev han til lagmannsretten at det ville ta noen tid å få kjennelsen forkynt. Han burde vite at kjennelsen anses forkynt når den er kommet til hans kontor, jfr. [[Rt-1976-250]]. Oversittelsen må anses som forsettlig, se [[Rt-1983-1092]]. Prosessfullmektigen kan ikke selv velge å unnlate å vedta forkynnelse. Innskrenkninger i den alminnelige prosessfullmakt har ikke bindende virkning overfor retten og motparten, med mindre det gjelder godkjennelse eller frafallelse av påstander, jfr. tvistemålsloven §48. Det må derfor være feil når lagmannsretten anfører at advokat Gramstads prosessfullmakt ikke uten videre innebærer at han hadde fullmakt til å påkjære kjennelsen, jfr. tvistemålsloven §47 nr. 2. - - - Hallvard Gravdal har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse av oppreisningsspørsmålet bare kan angripes på det grunnlag at det ikke er adgang etter loven til å gi oppreisning, jfr. domstolsloven §156 annet ledd. Lagmannsretten har funnet saken så spesiell at det er særlige omstendigheter som taler for oppreisning, og retten har også funnet at oversittelsen ikke var forsettlig. Kjæremålet må da avvises, jfr. [[Rt-1972-732]]. Subsidiært gjøres det gjeldende at det ikke er i strid med loven å gi oppreisning i dette tilfellet. - - - Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må forkastes og bemerker: Etter domstolsloven §156 annet ledd kan en avgjørelse om å gi oppreisning bare angripes ved kjæremål eller anke på det grunnlag at det etter loven ikke har vært adgang til å gi oppreisning. Odd Einar Ramsland gjør i kjæremålet gjeldende at advokat Knut Gramstads unnlatelse av å erklære kjæremål på vegne av sin part over lagmannsrettens kjennelse av 13. august 1984 i tide, må anses forsettlig, og at oppreisning derfor ikke kunne gis, jfr. domstolsloven §153 første ledd. Utvalget forstår det brev advokat Gramstad sendte lagmannsretten 28. august 1984 dithen at advokaten feilaktig gikk ut fra at kjæremålsfristen ikke ville begynne å løpe før hans part hadde fått lagmannsrettens kjennelse forkynt for seg personlig, og at advokaten således ikke var klar over virkningen av at kjennelsen var blitt forkynt for prosessfullmektigen, jfr. domstolsloven §193 første ledd. Fristoversittelsen kan da ikke anses som forsettlig. Utvalget behøver ikke ta standpunkt til spørsmålet om omfanget av advokat Gramstads prosessfullmakt, som lagmannsretten berører i oppreisningskjennelsen. Lagmannsretten har for øvrig funnet at det i saken, som den betegner som meget spesiell, er særlige omstendigheter som taler for oppreisning. Dette spørsmål kan ikke overprøves ved kjæremål etter domstolsloven §156 annet ledd. Hallvard Gravdal har som den ene av kjæremålsmotpartene påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget tar påstanden til følge og setter beløpet til kr. 600,-. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
