Rediger Høyesterett: Rt-1988-1413

Fritekst:

Eidsvoll herrredsrett avsa 27. juni 1988 dom i husleiesak mellom Arbeidskontoret for Øvre Romerike med flere og Romerike Eiendomskonsult A/S. Dommen ble sendt partenes prosessfullmektiger til forkynnelse 30. juni 1988. Advokat Marte Reier vedtok på vegne av Romerike Eiendomskonsult A/S forkynnelse 18. juli 1988. Hun hadde hatt sommerferie fra og med 1. juli til og med 17. juli. Den 27 juli 1988 påkjærte Romerike Eiendomskonsult A/S domsslutningens punkt 4 som gjelder saksomkostningene. Kjæremålsmotpartene påsto prinsipalt saken avvist idet det ble påstått at kjæremålsfristen var oversittet, subsidiært at Eidsvoll herredsretts dom forsåvidt angår domsslutningens punkt 4 stadfestes. I nytt prosesskrift gjorde den kjærende part gjeldende at kjæremålet var fremsatt i rett tid. Under forutsetning av at retten fant at fristen var oversittet, ble det begjært oppreisning for oversittelsen av fristen. Eidsivating lagmannsrett anså kjæremålet som for sent fremsatt og fant at oppreisning ikke kunne gis da oversittelsen var forsettlig. Lagmannsretten avsa 27. september 1988 kjennelse med slik slutning: "1. Kjæremålet avvises. - - - - - - - - - - " I lagmannsrettens premisser heter det bl a: "Romerike Eiendomskonsult A/S har i tilsvaret og senere for herredsretten, og i kjæremålssaken, oppgitt å ha advokatfirmaet Hagen og Bøhler & Co. som prosessfullmektig. Det fremgår av de nevnte prosesskrifter at advokat Reier var overlatt å være utførende prosessfullmektig i saken. Etter lagmannsrettens oppfatning må et advokatfirma ved det advokatfellesskap det består av, sørge for at prosessuelle frister m.v. overholdes. I det foreliggende tilfelle må herredsrettens dom av 4. juni 1988 ansees å være forkynt for advokatfirmaet Hagen og Bøhler & Co. senest den 2. juli s.å. slik at kjæremålsfristen begynte å løpe 3. juli og var ute 17. juli 1988. Kjæremålet er således erklært for sent." Når det gjelder det øvrige saksforhold vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens kjennelse. Romerike Eiendomskonsult A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part hevder at lagmannsrettens avgjørelse bygger på feil lovanvendelse og viser til tvistemålsloven §404 nr 3. Det gjøres gjeldende at kjæremålet er rettidig fremsatt, subsidiært at oversittelsen ikke var forsettlig slik at vilkårene for å gi oppreisning etter domstolloven §153 er til stede. Lagmannsretten har lagt til grunn at herredsrettens dom måtte anses forkynt på det tidspunkt dommen kom frem til advokatfirmaet, da retten anså firmaet som sådan som partens prosessfullmektig. Dette er etter den kjærende parts mening ikke riktig. Advokat Marte Reier har hele tiden vært den kjærende parts prosessfullmektig. Det vises i den forbindelse til herredsrettens dom og herredsrettens brev 30. juni 1988 som begge angir prosessfullmektigen som "Advokatfirmaet Hagen og Bøhler & Co. Ans v/advokat Marte Reier". Advokatfirmaet, ved kontorleder Birgit Helgaker, gjorde i brev 4. juli 1988 Eidsvoll herredsrett oppmerksom på advokat Reiers feriefravær der det blant annet heter: "Advokat Marte Reier er på ferie og vil være tilbake til kontoret mandag 18. juli d.å. Jeg håper De finner det iorden at hun vedtar forkynnelse når hun er tilbake fra ferie." Dette brevet har etter den kjærende parts oppfatning betydning i to relasjoner: "1. Ved ikke å gi motsatt beskjed har herredsretten ansett advokat Marte Reier som prosessfullmektig. Den må derfor ha ansett kjæremålet som inngitt i rett tid. Herredsrettssaken var omfattende og komplisert, og det har vært naturlig for herredsretten å anse Marte Reier og ikke advokatfirmaet som prosessfullmektig for den kjærende part og følgelig berettiget og forpliktet til å vedta forkynnelse. Det minnes om at hovedforhandlingen for herredsretten strakte seg over 3 tildels meget lange dager. I denne forbindelse anføres også at det ville ha vært en uoverkommelig oppgave for en av de øvrige advokater i advokatfirmaet, som ikke kjente saken, og ikke hadde deltatt i hovedforhandlingen, å gjennomgå den, vurdere resultatet og ta standpunkt til om rettsmidler skulle anvendes." For det andre vil det ha betydning for oppreisningsspørsmålet. "Selv om det mot formodning skulle fastslås at det var advokatfirmaet som var å anse som prosessfullmektig og ikke advokat Reier, slik at fristen objektivt sett er overskredet, er det vanskelig å forstå lagmannsrettens karakteristikk av fristoversittelsen som forsettlig..." Den kjærende part har lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. Romerike Eiendomskonsult AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts Kjæremålsutvalg." Arbeidskontoret for Øvre Romerike med flere har i sitt tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Lagmannsretten har riktig lagt til grunn at det er advokatfirmaet, som er et ansvarlig selskap, og ikke advokat Reier som er å anse som prosessfullmektig i denne saken. Både i stevningen og i de første tilsvar under saksforberedelsen var det kun advokatfirmaet som var oppført som prosessfullmektig; at man senere i saken går over til å føre den ved advokat Reier endrer ikke advokatfirmaets ansvarsforhold som prosessfullmektig. Brevet av 4. juli 1988 har etter kjæremotpartens oppfatning ingen betydning for saken. Uansett hva herredsretten måtte mene er det opp til ankedomstolen å avgjøre om kjæremålet er rettidig. Kjæremotparten kan heller ikke se at det er fremkommet nye opplysninger med betydning for oppreisningsspørsmålet. Arbeidskontoret for Øvre Romerike med flere har lagt ned slik påstand: 1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 27. september 1988 stadfestes. 2. Arbeidskontoret for Øvre Romerike m.fl. tilkjennes saksomkostninger. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker innledningsvis at det her ikke er tale om et videre kjæremål, og at utvalget derfor har full kompetanse. Utvalget finner at kjæremålet må tas til følge. Som prosessfullmektig for Romerike Eiendomskonsult A/S var i de første prosesskriftene oppført Advokatfirmaet Hagen og Bøhler & Co, men etterhvert med tilføyelsen ved advokat Marte Reier. Samtlige prosesskrifter er undertegnet av advokat Reier, som også møtte under hovedforhandlingen for herredsretten. Det har i praksis vært lagt til grunn at et advokatfirma - med unntak for benefiserte saker - kan føres opp som prosessfullmektig. Men forutsetningen for dette må være at det er den samme advokat i firmaet som undertegner prosesskriv mv, jf regelen i tvistemålsloven §43 annet ledd om at bare en person på ethvert trinn av saken kan gjøre tjeneste som prosessfullmektig. I denne sak er det hele tiden advokat Reier som har opptrådt som prosessfullmektig. Det var derfor hun som kunne motta forkynnelse av herredsrettens dom. Utvalget finner at ved vurderingen av når dommen skal anses å være forkynt for advokat Reier og fra hvilket tidspunkt rettsmiddelfristen dermed begynner å løpe, må man følge de retningslinjer som er trukket opp i kjæremålsutvalgets kjennelse inntatt i [[Rt-1977-1372]]. Det betyr at rettsmiddelfristen ikke uten videre regnes fra den dag herredsrettens postforsendelse kom frem til advokat Reiers kontor. Advokat Reier var på det tidspunkt fraværende på vanlig sommerferie, og utvalget finner at det da må godtas at rettsmiddelfristen ikke løper før fra hennes tilbakekomst. Utvalget kan ikke se at fraværets lengde - 17 dager i juli - eller andre særlige grunner her skulle tilsi at hun burde sørget for at en annen vedtok forkynnelse på hennes vegne, eller for å bli holdt underrettet om mulige forkynnelser. Da lagmannsretten etter utvalgets mening har anvendt tvistemålsloven §398 uriktig, må dens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten. Saken har reist prinsipielle spørsmål og utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes hverken for lagmannsretten eller Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjennelsen er enstemmig. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt