Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ved stevning av 6. mai 1988 til Kongsberg byrett har Maitre Jean-Louis Lareau og Maitre Antoine Dumoulin, begge adresse Versailles, Frankrike, reist søksmål mot Kongsberg Våpenfabrikk A/S og krevet utbetalt til seg henholdsvis FRC 224.763 og FRC 102.472 som de på vegne av den franske statlige institusjon ASSEDIC i henhold til franske arbeidsrettslig lovgivning har utbetalt til ansatte i det konkursrammede selskap Autocon France. Lareau og Dumoulin var oppnevnt som bobestyrere i Autocon France, og de hevdet at utbetalingene gjaldt beløp som Kongsberg Våpenfabrikk A/S etter overenskomst hadde forpliktet seg til å foreta. Under saksforberedelsen forbeholdt Kongsberg Våpenfabrikk A/S seg retten til å begjære saken avvist under henvisning til at Lareau og Dumoulin manglet rettslig interesse i å få fullbyrdelsesdom i saken. Hovedforhandling ble holdt den 7. mars 1989 hvor Kongsberg Våpenfabrikk A/S la ned prinsipal påstand om at saken skulle avvises. Det ble lagt ned subsidiær påstand om frifinnelse. Kongsberg byrett avsa den 15. mars 1989 kjennelse med slik slutning: "1. Sak nr. 36/1988 A ved Kongsberg byrett mellom 1. Maitre Jean-Louis Laureau og 2. Maitre Antoine Dumoulin og Kongsberg Våpenfabrikk A/S v/styrets formann avvises. 2. Maitre Jean-Louis Laureau og Maire Antoine Dumoulin dømmes til innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å betale Kongsberg Våpenfabrikk A/S v/styrets formann kr 35.869,- - kronertrettifemtusenåttehundreogsekstini - i saksomkostninger." Byretten uttalte blant annet at det var først under hovedforhandlingen det ble klarlagt at det var den statlige institusjonen ASSEDIC som hadde forskottert de utbetalinger som Lareau og Dumoulin krevde refundert. Lareau og Dumoulin påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som den 30. juni 1989 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Byrettens kjennelse oppheves og saken hjemvisess til fortsatt behandling. 2. Spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger utstår, jfr. tvistemålsloven §79 første ledd." Lagmannsretten har begrunnet kjennelsen slik: "Saken står i noe annen stilling enn for byretten i og med at de kjærende parter gjør gjeldende at de overfor ASSEDIC er ansvarlig for utbetalingene til de ansatte, såfremt KV etter de underliggende forhold er den forpliktede. Etter det som uimotsagt er gjort gjeldende fra den kjærende part i prosesskrift av 22. mai 1989, legger lagmannsretten til grunn at ASSEDIC er avskåret fra partsstilling som følge av den avtale som KV inngikk for arbeidsretten med forannevnte 7 ansatte." Hvor stor den reelle risiko er for at ASSEDIC eller andre vil gjøre ansvar gjeldende overfor bobestyrerne for eventuell uaktsomhet i forbindelse med utbetalingene, finner lagmannsretten det unødvendig å ta standpunkt til idet man har funnet at de kjærende parter i tilstrekkelig grad pretenderer å ha en rettslig interesse i å få prøvet saken. Lagmannsretten legger videre til grunn at KV i det søksmål som de kjærende parter har anlagt, vil ha i behold alle sine innsigelser som de kunne gjort gjeldende overfor ASSEDIC både med hensyn til at arbeidslønningene primært skal dekkes av konkursboet og videre at ASSEDIC ikke har noen tilbakesøkningsrett. Det vises til det foran siterte fra kjæremotpartens prosesskrift av 8. juni 1989 hvor det gjøres gjeldende at KV selvsasgt også er interessert i at det materielle spørsmål blir avklart. For tilfelle at KV skulle bli kjent forpliktet for de beløp som ASSEDIC har utbetalt, og vil sikre seg at beløpet blir kanalisert til riktig instans, antar lagmannsretten at man meget enkelt må kunne arrangere seg slik at KV ikke på ny vil risikere å møte disse krav. Kjæremålet har således ført frem og byrettens kjennesle blir å oppheve og saken hjemvises til fortsatt behandling i byretten." Lagmannsrettens kjennelse innebar således at saken skulle fremmes. Saksforholdet går ellers fram av byrettens og lagmannsrettens kjennelser. Kongsberg Våpenfabrikk A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kongsberg Våpenfabrikk A/S har gjort prinsipalt gjeldende at lagmannsretten har tolket loven feil når den har funnet at motparten har rettslig interesse. Av vilkåret om rettslig interesse følger det at den som anlegger saken selv må være kreditor for det krav som saken gjelder. Motparten har ikke foretatt noen utbetalinger fra egne midler som kan medføre et regresskrav mot Kongsberg Våpenfabrikk A/S. Det er ikke sannsynliggjort at ASSEDIC har krevet eller vil kreve motparten for de foretatte utbetalinger. Motparten har aldri pretendert å ha noe eget krav mot Kongsberg Våpenfabrikk A/S. Motparten hevder at de opptrer i henhold til en slags stillingsfullmakt, men det medfører ikke at motparten har rettslig interesse. Det er således feil når lagmannsretten uttaler at det er nok at man pretenderer å ha en rettslig interesse. Kongsberg Våpenfabrikk A/S stiller seg videre uforstående til lagmannsrettens uttalelse om at ASSEDIC er avskåret fra partstilling. ASSEDIC/eventuelt den franske stat er ikke avskåret fra å reise sak etter norske prosessregler. Motparten er blitt oppfordret til å endre partsangivelsen til ASSEDIC ved fullmektigene Lareau og Dumouolin. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsretten har gjort seg skyldige i saksbehandlingsfeil idet kjennelsen er uklar og dessuten er mangelfullt begrunnet. Det er uklart hvilken betydning det har for spørsmålet om rettslig interesse om motparten er ansvarlig overfor ASSEDIC for utbetalingene, eventuelt på et uaktsomhetsgrunnlag. Videre er det uklart hvilken betydning lagmannsretten mener det har for det rettslige interessespørsmålet at Kongsberg Våpenfabrikk A/S eventuelt kan fremme de samme innsigelser overfor motparten som overfor ASSEDIC og at Kongsberg Våpenfabrikk A/S eventuelt kan søke regress dersom Kongsberg Våpenfabrikk A/S idømmes ansvar for utbetalingene. I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand: Prinsipalt: 1. Saken avvises på grunn av manglende rettslig interesse. Subsidiært: 2. Lagmannsrettens kjennelse av 30. juni 1989 oppheves. I begge tilfelle: 3. Kongsberg Våpenfabrikk A/S v/styrets formann tilkjennes saksomkostninger for alle tre instanser. Lareau og Dumoulin gjør i sitt tilsvar gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, da de ikke kan se at det foreligger feil fra lagmannsrettens side når det gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Lagmannsretten har gitt en korrekt fremstilling av sakens faktum, men det fremheves at de etter fransk lov var forpliktet til å foreta utbetalingene innen 10 dager i og med at de ansatte stod på Autocon Frances lønningsliste. Forutsetningen om at de ansatte stod i Autocon Frances tjeneste var uriktige og utbetalingene har skjedd til uriktige personer og til fordel for den egentlige forpliktede som var Kongsberg Våpenfabrikk A/S. Pengene skal tilbake til ASSEDIC som er en statlig fransk institusjon som i likhet med Direktoratet for Arbeidstilsynet her i Norge ivaretar statens plikter i henhold til loven om statsgranti for lønnskrav ved konkurs. Ordningen er forsåvidt paralell i Frankrike med §10 i ovennevnte lov som fastsetter plikt for skifterett og bobestyrere til å bistå ved behandling av saker etter loven. Bobestyrerne har en rettslig plikt til å søke tilbakebetalt til ASSEDIC de beløp som måtte være utbetalt til urette personer og de har følgelig en rettslig interesse av å kunne oppfylle det som påligger dem som en rettslig plikt. En unnlatelse av å oppfylle plikten vil kunne medføre et rettslig ansvar for bobestyrerne overfor ASSEDIC. Det kan ikke ha noen betydning om det er ASSEDIC ved bobestyrerne eller bobestyrerne på egne vegne som har reist saken. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand. 1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. 2. Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for alle tre instanser. Kongsberg Våpenfabrikk A/S har på bakgrunn av opplysningene i tilsvaret til kjæremålet innsendt prosesskrift av 18. august 1989 for bemerkninger. Det påpekes at opplysningene i tilsvaret gjør det uomtvistelig at Lareau og Dumoulin er å anse som fullmektiger for ASSEDIC. Det betyr at ASSEDIC må stå som saksøker, og Kongsberg Våpenfabrikk A/S har fremmet forslag om endring av partsbetegnelsen. Til dette har Lareau og Dumoulin i prosessskrift av 18. september 1989 uttalt at hvis det har avgjørende betydning kan ASSEDIC ved Lareau og Dumoulin på egne vegne stå som saksøker, men det fastholdes at de ikke opptrer med noen fullmakt fra ASSEDIC, men i eget navn. Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål. I det videre kjæremål er prøvelsesadgangen begrenset til lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvistemålsloven §404. Lagmannsrettens begrunnelse for å fremme saken er ikke klar. Lagmannsretten har, som det fremgår av det siterte, lagt til grunn at de to saksøkere gjør gjeldende «at de overfor ASSEDIC er ansvarlig for utbetalingene til de ansatte, såfremt KV etter de underliggende forhold er den forpliktede». Dette kan tyde på at det er et regresskrav saksøkerne gjør gjeldende. Uansett sannsynligheten av et slikt regresskrav, noe lagmannsretten ikke har tatt stilling til, er det vanskelig å se at kravet kan ansees forfalt før det er innfridd av saksøkerne. Før dette tidspunkt vil det kunne være aktuelt med et fastsettelsessøksmål fra deres side, men ikke et fullbyrdelsessøksmål som det her er tale om, jf kravet i tvistemålsloven §53 om at kravet må være forfalt. Unntaket i §53 nr 4, som kan tenkes brukt også ved regressøksmål fra saksøkte, er ikke anvendelig fordi det ikke foreligger noe søksmål hvor såvel de to saksøkere som ASSEDIC og KV er parter. Er begrunnelsen slik å forstå som her antatt, har lagmannsretten etter utvalgets mening bygget på en uriktig forståelse av tvistemålsloven §53. Utvalget har forøvrig festet seg ved den erklæring datert 19. april 1989 fra ASSEDIC som er fremlagt som bilag 3 til saksøkernes prosesskrift 22. mai 1989 til lagmannsretten (dok 23). Det heter her blant annet: "Je vous confirme que mon Organisme, qui est creancier de l'entreprise, ne dispose d'aucun moyen legal pour en assurer la recuperation et cela en raison de la suspension de poursuites. Ce droit appartient rigoureusement au seul representant des creanciers qui doit prendre toutes les initiatives necessaires au recouvrement de ces creances." Det er tenkelig at de to saksøkere ut fra det som her sies har en slik plikt og ekslusiv kompetanse til å inndrive fordringen på vegne av ASSEDIC at de i forhold til norske prosessregler bør ansees berettighet til å opptre på vegne av ASSEDIC og for seg kreve dom for kravet og motta oppgjør med befriende virkning for KV. Disse spørsmål må i tilfelle lagmannsretten ta standpunkt til; de kan ikke avgjøres av utvalget i et videre kjæremål. Etter dette finner utvalget at lagmannsrettens kjennelse må oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling. I likhet med lagmannsretten antar utvalget at spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten. Spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger utstår, jfr. tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
