Rediger Høyesterett: Rt-1989-818

Fritekst:

Dommer Aasland: Kragerø herredsrett avsa 4. april 1989 dom med slik domsslutning: "1. A, født xx.xx.1948 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, og videre for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §10 og endelig for overtredelse av telegrafloven §6 nr. 1 jfr. §1 nr 1b til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager og videre til en straff av bot stor kr. 20.000,- - tyvetusenkroner - subsidiært fengsel i 45 - førtifem - dager, jfr. straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd. 2. A dømmes til å tåle inndragning av 1 stk. politiradio av type Soundboy 081 til fordel for det offentlige, jfr straffeloven §35. 3. A dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 2.000,- - totusen -." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling; subsidiært anket han over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 8. juni 1989 å nekte lagmannsrettsbehandling og å nekte anken over saksbehandlingen fremmet. For øvrig ble anken henvist til Høyesterett. Jeg er kommet til at anken må forkastes, dog slik at den subsidiære fengselsstraff bør nedsettes. Anken over lovanvendelsen gjelder domfellelsen etter telegrafloven §6 nr 1 jf §1 nr 1 b. Domfelte hevder, som for herredsretten, at hans besittelse av en politiradio ikke var straffbar fordi radioen var defekt. Jeg finner det klart at denne anførsel ikke kan føre frem, og viser til herredsrettens begrunnelse for dette. Når det gjelder straffutmålingen, nevner jeg at domfelte er dømt for et tilfelle av promillekjøring. Han er videre dømt for ved samme anledning å ha overtrådt vegtrafikkloven §10 ved å unnvike fra stedet da han under politikontroll ble pålagt å la seg fremstille for blodprøve. Endelig omfatter dommen, som før nevnt, overtredelse av telegrafloven. Promillekjøringen fant sted i november 1988, og skal altså bedømmes etter de någjeldende straffutmålingsreglene i vegtrafikkloven §31 annet og tredje ledd. Domfelte ble idømt ubetinget fengselsstraff for promillekjøring i 1969 og 1976. Selv om dommene ligger langt tilbake i tiden, må de få betydning for straffutmålingen, jf avgjørelsen i [[Rt-1989-102]]. Han ble også så sent som i 1983 idømt betinget fengselsstraff og bot for en fartsovertredelse. Fordi domfelte lyktes i å unnvike fra blodprøvetaking, foreligger det ingen nærmere opplysninger om promillen. Herredsretten har funnet å måtte "...legge til grunn det for tiltalte gunstigste resultat, nemlig at tiltalte under kjøringen hadde en promille på mellom 0,5 og 1,0." Det er tvilsomt hvor langt man i en situasjon som den foreliggende kan la det komme domfelte til gode ved straffutmålingen at promillen kan ha vært lav. Jeg viser for så vidt til det som er uttalt i avgjørelsen i [[Rt-1989-143]]. Under enhver omstendighet må det legges vekt på at domfeltes overtredelse av vegtrafikkloven §10 er et selvstendig - og alvorlig - straffbart forhold. Jeg finner det klart at det ikke kan bli tale om å gjøre fengselsstraffen betinget, og kan heller ikke se at det er tilstrekkelig grunn til å nedsette den. Når det gjelder utmålingen av boten, nevner jeg at det for Høyesterett er opplyst at domfelte på grunn av arbeidsudyktighet for tiden oppebærer attføringsstønad med kr 11.700 brutto pr måned. Det er imidlertid ikke opplyst noe om at arbeidsudyktigheten er varig, og han har tidligere hatt en brutto arbeidsinntekt på kr 15.000 pr måned. Utmålingen av boten må under disse omstendigheter skje på et noe usikkert skjønnsmessig grunnlag, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fravike herredsrettens resultat. Imidlertid bør den subsidiære fengselsstraffen nedsettes til 15 dager. Jeg stemmer for denne dom: I herredsrettens dom gjøres den endring at den subsidiære fengselsstraff settes til 15 - femten - dager. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt