Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Aktieselskabet And. H. Kiær & Co Ltd, nedenfor kalt Kiær, har en aksjekapital på kr. 5.200.000,-. Den er fordelt på 1.300 aksjer a kr. 400,-. Orkla-Borregaard A/S eier samlige aksjer unntatt 25. Kiær er således et datterselskap under Orkla-Borregaard. Aksjene i Kiær er delt i to grupper med 3.250 A-aksjer og 9.750 B-aksjer. De aksjer som eies av andre enn Orkla-Borregaard er alle A-aksjer. A-aksjene har i en viss utstrekning fortrinnsrett til utbytte fremfor B-aksjene. Christen Sveaas er eier av 5 A-aksjer. I Kiærs generalforsamling 2. mai 1988 ble besluttet å yte konsernbidrag til Orkla-Borregaard med tilsammen kr. 7.560.000,-. Den 2. august 1988 tok Christen Sveaas ut forliksklage mot Kiær. Etter at forliksmekling hadde funnet sted tok Sveaas ut stevning datert 21. oktober 1988 til Sør-Østerdal herredsrett med krav om at nevnte generalforsamlingsvedtak ble kjent ugyldig, subsidiært om erstatning for det tap han har lidt ved vedtaket. I tilsvar til herredseretten ble opplyst at Orkla-Borregaard den 30. september 1988 hadde fremsatt bejæring om skjønn etter aksjeloven §14-9 for fastsettelse av verdien av 25 eksternt eide aksjer i Kiær. Det ble pekt på at Sveaas er saksøkt i innløsningssaken. Det ble bl.a anført at innløsningsskjønnet "vil måtte ta hensyn til de vedtatte konsernbidrag i 1987, idet disse må tilbakeføres beregningsmessig ved fastsettelsen av skjønnserstatningen. Dermed løser man i realiteten minoritetsaksjeeiernes problem, og de får utløsning uten beregningsmessig fradrag for konsernbidrag". Den 5. januar 1989 avsa Sør-Østerdal herredsrett kjennelse med slik slutning: "1. Saken avvises. 2. I saksomkostninger betaler Christen Sveaas til And. H. Kiær & Co Ltd. A/S kr. 25.000,- -kronertjuefemtusen -. 3. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra kjennelsens forkynnelse." Herredsretten bygget på at Sveaas ikke hadde nødvendig rettslig interesse. Christen Sveaas påkjærte herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 20. mars 1990 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Siviløkonom Christen Sveaas dømmes til å betale Aktieselskabet And. H. Kiær Co. Ltd. saksomkostninger for lagmannsretten med 3.000,- -tretusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen". Det nærmere saksforhold og partens anførsler for herredsretten og lagmannsretten fremgår av de nevnte kjennelser. Christen Sveaas har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålstvalg under henvisning til tvistemålsloven §404 nr. 2 og nr. 3. Det anføres at det er en saksbehandlingsfeil at den kjærende part ikke har fått oversendt Kiærs prosesskrift av 13. mars 1990 som det er henvist til i lagmannsrettens avgjørelse. Det anføres videre at lagmannsretten har lagt til grunn for snever fortolkning av begrepet rettslig interesse i tvistemålsloven §54 når retten har funnet at han ikke lenger har rettslig interesse fordi han er blitt tilbudt økonomisk kompensasjon som dekker hans krav. En aksjonærs interesse omfatter mer enn å motta økonomisk utbytte. Kiær har ikke anledning til å utdele konsernbidrag uten at minoritetsaksjonærene tilstås en tilsvarende kompensasjon. Kiær har således forfordelt Okla-Borregaard A/S gjennom generalforsamlingsvedtaket. Denne ulovlighet må repareres ved at det holdes ny generalforsamling hvor spørsmålet om konsernbidrag tas opp på ny basert på den forutsetning at minoritetsaksjonærene tilstås en tilsvarende kompensasjon i form av utbytte. Kiær har ikke tilbudt minoritetsaksjonærene utbytte, men et tilbud om at selskapet skal yte en tilleggskompensasjon ved tvangsinnløsningen svarende til hva minoritetsaksjonærene skulle ha mottatt som ubytte i 1987. Det hevdes at en slik kompensasjon er i strid med utbyttereguleringsloven §8, og at den kjærende part kan riskere påtale i medhold av loven §13 dersom han blir tvunget til å akseptere slik kompensasjon. Den kjærende part kan ikke akseptere at han blir satt i en situasjon hvor han ikke kan få rettslig prøvet sine interesser fordi det er fremsatt et tilbud om en ulovlig kompensasjon. En annen konsekvens av lagmannsrettens kjennelse er at minoritetsaksjonærenes vern blir betydelig svekket. Aksjelovgivningen regulerer dels offenlige og dels privatrettslige forhold. At Orkla-Borregaard tilbyr en av de krenkede interesser en kompensasjon på vegne av Kiær, medfører ikke at Kiærs brudd på aksjeloven blir reparert vis a vis andre interesser. En aksjonær må ha anledning til å kreve at også andre krenkede interesser blir tilgodesett. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 20. mars 1990 i sak nr. 55/90 oppheves. 2. Saken hjemvises til fortsatt behandling ved Sør-Østerdal herredsrett. 3. Aktieselskapet And. H. Kiær & Co. Ld. tilpliktes å dekke sakens omkostninger". Kjæremålsmotparten har tatt til motmæle og vist til sine tdligere anførsler. Det er førøvrig i hovedtrekk anført følgende: Det er under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen i SørØsterdal herredsrett gitt forpliktende løfte om at den kjærende part og de øvrige minoritetsaksjeeiere ved innløsning av aksjene etter aksjeloven §14-9 skal ydes full kompensasjon for tidligere utdelt konsernbidrag. Dette er godtatt som fullt oppgjør. Saken gjaldt for herredsretten alene et pengekrav. Den angivelige prinsipielle interesse påberopes først senere, hvilket ikke anses forenlig med tvistemålsloven §59. Aksjeloven likhetsgrunnsetning i dens §9-16 bestrides ikke. Den økonomiske likebehandling kan gjennomføres ved at minoritetsaksjeeiere gis full økonomisk kompensasjon ved innløsning som majoriteten krever etter aksjeloven §14-9. Det er intet behov for å få fastslått det partene er enige om. Den kjærende part har ingen rettslig interesse og påberoper selv bare allmenne aksjonærinteresser. Situasjonen da konsernbidraget ble vedtatt var spesiell. Den midlertidige lov av 22. april 1988 forbød utbytteutdeling som ville gi kompensasjon for konsernbidragene, mens den uttrykkelig stilte selskapene fritt med hensyn til konsernbidrag som her betyr en inntektsfordeling innen et 90 % eiet konsern. Kjæremålsmotparten valgte derfor en form for kompensasjon som er lovlig. Innløsning av minoritetsaksjer er ikke utbytte. Innløsning skal skje etter rettslig skjønn og ved betaling fra den aksjeeier som innehar mer enn 90 % av aksjene. Kiær skal ikke yte noe. Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 20. mars 1990 i kjæremål nr. 50/90 stadfestes. 2. Siviløkonom Christen Sveaas tilpliktes å dekke sakens omkostninger". Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset etter tvistemålsloven §404. Kjæremålet er i dette tilfelle rettet mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Utvalget kan iallfall ikke se at det er noen saksbehandlingsfeil som kan få betydning at den kjærende part ikke har fått oversendt Kiærs prosesskrift av 13. mars 1990 som er nevnt i lagmannsrettens premisser. Etter utvalgets mening er det imidlertid en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten, i likhet med herredsretten, har avvist søksmålet på det grunnlag at saksøkeren ikke har rettslig interesse. Kravet om at generalforsamlingsbeslutningen av 2. mai 1988 skal kjennes ugyldig, bygger på aksjeloven §9-17. Det må antas at søksmålsretten etter denne bestemmelse ikke er avhengig av at saksøkeren har en rettslig interesse etter tvistemålsloven §54, se blant annet Marthinussen og Aarbakke: "Aksjeloven med kommentar" (1986) side 325. Dette forhold har ikke tidligere vært fremme i saken. Da kravene til søksmålsinteresse skal prøves av domstolene av eget tiltak, må imidlertid utvalget også ved videre kjæremål ha kompetanse til å oppheve de tidligere retters avgjørelser på det her nevnte grunnlag. Etter dette finner man ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om lagmannsretten har bygget på en riktig lovtolking for så vidt angår kravet til rettslig interesse etter tvistemålsloven §54. Etter forholdene finnes det mest hensiktsmessig at både herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behanlding for herredsretten, der søksmålet for øvrig står. Kjæremålet har etter dette ført frem. Den kjærende part bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og kjæremålsutvalget etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172 første ledd. Spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten bør vurderes sammen med den fortsatte behandling av saken, jf. §179 første ledds annet punktum. Saksomkostninger for lagmannsretten og kjæremålsutvalget tilkjennes med i alt 5.000,- kroner. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling i herredsretten. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Aktieselskapet And. H. Kiær & Co Ltd til Christen Sveaas 5.000,- - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Spørsmålet om saksomkostninger for herredsretten utstår til den videre behandling av saken. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
