Hopp til innhold

Informasjon om «Rt-1982-963»

Grunnleggende informasjon

VisningstittelRt-1982-963
StandardsorteringsnøkkelRt-1982-963
Sidestørrelse (i byte)22 404
Navneroms-ID0
Side-ID168980
Språk for sideinnholdetnb - norsk bokmål
Sidens innholdsmodellwikitekst
Bot-indekseringTillatt
Antall omdirigeringer til denne siden0
Talt som innholdssideJa

Sidebeskyttelse

RedigeringTillat alle brukere (uendelig)
FlyttingTillat alle brukere (uendelig)
Vis beskyttelsesloggen for denne siden.

Redigeringshistorikk

SideoppretterImport (diskusjon | bidrag)
Dato for opprettelse av siden22. okt. 2018 kl. 07:52
Siste bidragsyterImport (diskusjon | bidrag)
Dato for siste redigering22. okt. 2018 kl. 07:52
Totalt antall redigeringer1
Totalt antall forskjellige forfattere1
Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager)0
Antall nylige forfattere0

Sideegenskaper

Magisk ord (1)
  • __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
Transkluderte mal (1)

Mal som brukes på denne siden:

SEO properties

Description

Content

Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements.
Dommer Sinding-Larsen: Arvid Dahlheim solgte sin eiendom, Solbjør i Ringsaker kommune, ved kjøpekontrakt av 30. oktober 1974. Kjøpers overtagelse skulle skje 15. januar 1975. Solbjør var en jordbrukseiendom, men Dahlheim hadde også drevet rekreasjonshjem eller pensjonat der, og overdragelsen omfattet «igangværende rekreasjonshjemsdrift». Det var satt en samlet kjøpesum på kr. 1200000, uten noen fordeling på jordbruk og rekreasjonshjem. Etter kjøpekontrakten skulle kr. 350000 betales kontant ved overtagelsen, resten avdragsvis over 18 år. I løpet av 1975 ble det i alt betalt kr. 367200. Ved ligningen for 1975 la ligningsmyndighetene til grunn at kr. 250000 av kjøpesummen gjaldt gårdsbruket med driftsbygning, mens kr. 950000 gjaldt pensjonatet - bygningen med inventar m.v. Ligningsmyndighetene la videre til grunn at den del av vederlaget som måtte antas å falle på eiendommen som jordbrukseiendom, ikke skulle være gjenstand for gevinstbeskatning, jfr. landsskatteloven §43 annet ledd bokstav c, mens salgsgevinsten for øvrig måtte bli å anse som skattepliktig inntekt. Ligningsnemnda fant at de enkelte innbetalinger måtte fordeles forholdsmessig på skattepliktig og ikke skattepliktig avhendelse, og at 20,83% av de enkelte innbetalinger da falt på jordbruksdelen av vederlaget. Dette førte til at Dahlheim i 1975 fikk medregnet i sin inntekt 79,17% av de beløp han hadde mottatt dette året, men med fradrag for de bokførte verdier vedrørende pensjonatdriften og løsøre som hadde vært gjenstand for avskrivning. Dahlheim var ikke enig i denne ligningsmåten og klaget til overligningsnemnda. Han hevdet blant annet at hele den del av kjøpesummen som var fritatt for gevinstbeskatning, skulle anses utbetalt i 1975. Overligningsnemnda kom til samme resultat som ligningsnemnda.
Information from Extension:WikiSEO