Informasjon om «Rt-1918-II 32»

Grunnleggende informasjon

VisningstittelRt-1918-II 32
StandardsorteringsnøkkelRt-1918-II 32
Sidestørrelse (i byte)50 898
Navneroms-ID0
Side-ID123900
Språk for sideinnholdetnb - norsk bokmål
Sidens innholdsmodellwikitekst
Bot-indekseringTillatt
Antall omdirigeringer til denne siden0
Talt som innholdssideJa

Sidebeskyttelse

RedigeringTillat alle brukere (uendelig)
FlyttingTillat alle brukere (uendelig)
Vis beskyttelsesloggen for denne siden.

Redigeringshistorikk

SideoppretterFredrikL (diskusjon | bidrag)
Dato for opprettelse av siden21. okt. 2018 kl. 12:50
Siste bidragsyterFredrikL (diskusjon | bidrag)
Dato for siste redigering21. okt. 2018 kl. 12:50
Totalt antall redigeringer1
Totalt antall forskjellige forfattere1
Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager)0
Antall nylige forfattere0

Sideegenskaper

Magisk ord (1)
  • __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
Transkluderte mal (1)

Mal som brukes på denne siden:

SEO properties

Description

Content

Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements.
Assessor Vogt: I aarene 1895 - 99 avsluttet ingeniør Fr. Størmer med opsidderne paa gaardene Sekse, Hovland, Børve, Røte og Urheim i Ullensvang og Kinservik kontrakter, hvorved Størmer erholdt ret til opdæmning og sænkning av vande i Kinsoaaens vanddistrikt, særlig av Veivandet, der ogsaa har været kaldet Kinsekvælvvandet. I dette kontraktsforhold sees Aktieselskapet den norske Carbidfabrik at være intraadt som interessen med Størmer. Efterat denne og nævnte fabrik hadde overdrat sine saaledes erhvervede rettigheter til Aktieselskapet Kinservik, uttok Landbruksdepartementet paa statens vegne forliksklage mot karbidfabrikken og Størmers dødsbo under anførsel om, at det offentlige ansaa overdragelse av raadighet over Veivandet for uberettiget, «idet Hardangervidden, der er en almenning, er statens eiendomsret undergit, mens sætereierene alene har en begrænset bruksrett over vandets omgivelser.» Efter forgjeves anstillet forliksmægling paastævnte Landbruksdepartementet saken til foretakelse ved ekstraret paa aastedet. Til dette retsmøte blev adciteret de der ansaa sig som beiteberettigede omkring Veivandet. Den av staten nedlagte paastand gik ut paa, at Veivandet med omliggende beitesmarker skulde anderkjendes at være statsalmenning. Efter sakens overførelse til den ved lov av 8 august 1908 nedsatte høifjeldskommision, blev av denne under 12 december 1912 avsagt dom, ved hvilken de indstevnte blev frifundet for saksøkerens tiltale. Denne dom er av landbruksdepartementet indanket for Høiesteret, hvor departementet har nedlagt saadan paastand: «Principalt: At Veivandet med omliggende beitemarker i forhold til de indstevnte A/S Den norske Carbidfabrik og ingeniør Fr. Størmers dødsbo anderkjendes at være statsalmenning. Subsidiært: At Veivandet i
Information from Extension:WikiSEO