| Visningstittel | Rt-1922-489 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1922-489 |
| Sidestørrelse (i byte) | 17 916 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 123987 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | FredrikL (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 21. okt. 2018 kl. 12:50 |
| Siste bidragsyter | FredrikL (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 21. okt. 2018 kl. 12:50 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Ekstraordinær assessor Bade: Ved kgl. resolution av 20 december 1918 erhvervet Hosanger, Haus og Hamre kommunale kraftverk koncession paa regulering av Herlandsvasdraget paa Osterøen. I den anledning ut tok nævnte kraftverk ekspropriationsstevning av 14 april 1919 til fastsættelse av erstatning efter skjøn i henhold til §16 i lov om vasdragsreguleringer av 14 december 1917. Ved skjønsforretningen opstod tvist mellem kraftverket og grundeierne ved de to indsjøer, som det gjaldt om at regulere nemlig Storevand og Løtvedtvand. Tvisten angik saavel erstatningens grundlag som dens omfang. Grundeierne paastod saaledes at eksproprianten skulde tilpligtes at betale dem erstatning eller vederlag for det vand i nævnte indsjøer, som eksproprianten ved reguleringen kom til at forføie over eller for den av samme utvindendes kraft. Likeledes var der i anledning av erstatningen uenighet om, hvorvidt Storevand i sin helhet var privat eiendomsret undergit. Overretssakfører Mohr fremsatte for grundeierne krav om, at skjønnet skulde avgives i følgende 3 alternativer: «1. Under den forutsætning at Storevandet betragtes som helt privateie. 2. Under den forutsætning at samme vand betragtes som indsjø, der ikke i sin helhet er privat eiendomsret undergivet. 3. Under den forutsætning for Løtvedtsvandets vedkommende at dette vand som erkjendt av eksproprianten er privat eiendom i sin helhet.» Advokat Roll begjærte for kraftverket opstillet alternativ 4 av saadant indhold: «Under den forutsætning at der ikke tilkommer grundeierne anden erstatning end den i vasdragsreguleringslovens §16 punkt 1 nævnte, nemlig for eiendomsbyrder og for den skade eller indskrænkning som reguleringen maatte medføre for eiendommen eller eiendomsherligheter.» Paa grund av et andet forslag tit alternativ 4 blev der uenighet herom, hvorfor sorenskriveren i Nordhordland i den anledning avsagde kjendelse av 13 juni 1919 gaaende ut paa, at alle de foreslaatte alternativer skulde forelægges skjønsmændene. |
