| Visningstittel | Rt-1928-1007 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1928-1007 |
| Sidestørrelse (i byte) | 1 556 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 123790 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | FredrikL (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 21. okt. 2018 kl. 12:50 |
| Siste bidragsyter | FredrikL (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 21. okt. 2018 kl. 12:50 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description) This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Politiet hadde begjært beslag hos en sakfører, som var sigtet for overtrædelse av landsskattelovens §118, 3, av «hans regnskaper m.v.», idet anføres at disse efter sakførerens oplysning skal være ført ikke bare i hans bøker, men ogsaa paa omslag som notater paa disse. Overensstemmende hermed besluttet forhørsretten beslag gjort i «sigtedes regnskaper og andre dokumenter som nævnt av politiet. Denne beslutning ophæves av utvalget, som anfører: «Et beslag av saadant omfang gaar dog langt videre end nødvendig til sikrelse av hvad der kan antages at være av betydning som bevismidler under den mot sakføreren rettede sigtelse. Det skjønnes heller ikke at være stemmende med bestemmelserne i straffeproceslovens §212, §213, §214, §215 at beslutningen gaar ut paa beslaggelse av sigtedes regnskaper og dokumenter i sin almindelighet. Den antages at burde være indskrænket til nærmere angivne eller paapekte dokumenter eller regnskaper. Jfr. Kjæremaalsutvalgets avgjørelse i Rt-1920-176.» |