| Visningstittel | Rt-1938-968 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1938-968 |
| Sidestørrelse (i byte) | 2 198 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 154754 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 06:47 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 06:47 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | I henhold til lov nr 12 av 29 juni 1934 om gjeldsordning for jordbrukere m.v. besluttet styret i Lånekassen for jordbrukere å søke tvungen nedsettelse av Katrine Vetviks gjeld. Den takst som lånekassens takstnevnd i den anledning lot avholde blev av Anders E. Nore begjært innbragt for rettslig skjønn efter nevnte lovs §23. Samtidig begjærte han opreisning i anledning av at den frist av 3 uker som er fastsatt for begjæringen i denne paragraf var oversittet. Herredsretten tok ikke opreisningsbegjæringen til følge, og lagmannsretten avviste den med to stemmer mot én fra herredsretten med sådan begrunnelse: «Jeg antar at begjæringen om opreisning må avvises fra herredsretten. Efter domstolslovens §153 kan opreisning kun meddeles mot forsømmelse av frister eller rettsmøter i en allerede for retten innbragt sak. Det er derimot efter denne lovbestemmelse ikke adgang til å meddele opreisning mot en i loven satt frist for saksanlegg. Jeg henviser til Altens kommentar til domstolsloven side 97-99 og Bergen overretts kjennelse av 10 desember 1934 i kjæremål nr. 52 for 1934. Den i loven av 29 juni 1934 §23 satte frist for innbringelse for rettslig skjønn må formentlig ansees som en frist for saksanlegg, ikke en rettsmiddelfrist, da det rettslige skjønn er et underskjønn ikke et overskjønn over takstnevndens skjønn. Loven av 1934 §23 mangler en bestemmelse svarende til jordlovens §4 siste ledd. Loven av 1934 §24 siste ledd får formentlig kun anvendelse, efter at saken er kommet inn for rettslig skjønn. |
