| Visningstittel | Rt-1958-471 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1958-471 |
| Sidestørrelse (i byte) | 25 982 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 160621 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 07:08 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 07:08 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Dommer Hiorthøy: A/S Wing Tekstils varelager på øvre Espeland, Kvinesdal, ble 27. desember 1952 herjet av brann, og i samsvar med «Alminnelige brannforsikringsvilkår av 1949» §11 ble det foranstaltet særskilt skjønn av 2 sakkyndige menn, oppnevnt henholdsvis av skadelidte og av de interesserte forsikringsselskaper. De oppnevnte menn var samstemmige om de egentlige verdiansettelser, men kunne ikke komme til enighet om hvorvidt gjenværende varer til en verdi av kr. 26 213 som hadde befunnet seg utenom brannstedet, skulle ansees innbefattet i den av skadelidte fremlagte «Fortegnelse over Wing Tekstil's varebeholdning». Som følge av dette avga de alternativt skjønn, idet skjønnsmannen for skadelidte, som mente at det nevnte beløp måtte komme i tillegg til verdien av den tidligere oppgitte varebeholdning, ansatte den erstatningspliktige skade til kr. 183 563,62, mens selskapenes mann ut fra det motsatte syn kom til et beløp på kr. 157 350,62. Saken ble deretter forelagt for en oppnevnt oppmann, som i brev av 25. juni 1953 fastsatte erstatningsbeløpet til kr. 170 739,82. Grunnlaget for denne ansettelse var en konkret vurdering av i hvilken utstrekning de gjenværende varer kunne ansees medtatt i den opprinnelig fremlagte fortegnelse. Skadelidte mente at skjønnet var gått utenfor mandatet, idet selskapenes mann og oppmannen hadde tatt standpunkt til og avgjort hvilke varer som måtte ansees for å være i behold og hvilke ikke. Dette spørsmål hadde skjønnsmennene etter skadelidtes oppfatning ingenting med, idet det uttrykkelig fremgikk av skjønnsoppnevnelsen (jfr. vilkårenes §11 sjette ledd) at hvis skjønnet uttalte seg om annet enn verdien av tingene, hadde dette ingen virkning. Under henvisning til dette fremholdt skadelidte at skjønnet måtte oppheves, idet han samtidig krevet utbetalt differansen (kr. 12 803,80) mellom kr. 183 563,62 og det av oppmannen fastsatte beløp, kr. 170 739,82, som forsikringsselskapene allerede hadde betalt. Selskapene avviste imidlertid kravet med den begrunnelse at skjønnet var endelig og inappellabelt. Saksøkte anla sak ved Stavanger byrett, som ved dom av 2. mai 1955 frifant de saksøkte forsikringsselskaper. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Byretten fant at skjønnsmennenes avgjørelse kom inn under voldgiftsbestemmelsene i tvistemålslovens kap. 32, og at det etter |
