| Visningstittel | Rt-1961-193 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1961-193 |
| Sidestørrelse (i byte) | 20 329 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 158222 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 07:00 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 07:00 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Dommer Gaarder: Saken gjelder spørsmålet om statens forkjøpsrett etter kap. IV i jordloven av 18. mars 1955 til eiendommen Tromsdal, g.nr. 254 b.nr. 4 og 5 i Verdal. Ved kjøpekontrakt av 9. juni 1956 solgte Albert Tromsdal eiendommen til Einar Slapgård, og i møte 14. september samme år gjorde fylkeslandbruksstyret vedtak om at eiendommen skulle erverves av staten etter reglene om forkjøpsrett i jordloven. Ervervet skulle skje til fordel for Ingvar Leirseth som eier naboeiendommen, til supplering av hans bruk. Vedtaket om å bruke forkjøpsretten ble etter anke fra Slapgård stadfestet av Landbruksdepartementet. Slapgård mente imidlertid at staten, slik saken lå an, ikke hadde rettslig adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende, og bøyet seg ikke for vedtaket. Staten gikk derfor til søksmål mot Slapgård ved Stjør- og Verdal herredsrett. Ved herredsrettens dom av 1. juli 1958 ble Slapgård frifunnet og tilkjent kr. 750 i saksomkostninger. Dommen var enstemmig i resultatet, men det var dissenser i begrunnelsen. Sorenskriveren og den ene domsmann mente at fylkeslandbruksstyret hadde oversittet 3-månedersfristen etter jordlovens §13. Den andre domsmann var ikke enig i dette, men mente at landbruksmyndighetene hadde bygget på uriktige forutsetninger om dyrkningsmuligheter m.v., og at vedtaket om å erverve eiendommen derfor var ugyldig. |
