| Visningstittel | Rt-1985-413 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1985-413 |
| Sidestørrelse (i byte) | 16 055 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 170026 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Talt som innholdsside | Ja |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 06:56 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 06:56 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Mellom A/S Falkefjell og Kristoffer Olsen på den ene side og Amelia Riis og hennes ektefelle på den annen side ble 5. april 1974 inngått en avtale - «påskeavtalen» - med bestemmelser til løsning av pågående tvistigheter mellom partene. Et av avtalepunktene gikk ut på at Amelia Riis skulle få seg overdratt M/S «Sognefjell» innen 6. mai 1974. Tvister som påskeavtalen måtte gi anledning til, skulle løses ved voldgift. Skipet ble ikke levert i rett tid, og Amelia Riis reiste høsten 1974 sak for voldgiftsretten. Partene nedla her prinsipale og subsidiære påstander. Ingen av partene fikk medhold i sine prinsipale påstander. De subsidiære påstander gikk ut på levering av skipet med supplerende erstatning. Amelia Riis satte et minimum for erstatningen, slik at hvis retten kom til et beløp som var lavere enn dette, ville hun ha avtalen hevet. Rederiet på sin side satte et maksimum for erstatningen og ville ha avtalen hevet hvis erstatningen skulle bli høyere enn dette. Voldgiftsretten fant at den supplerende erstatning ville utgjøre et beløp som var lavere enn Amelia Riis' minimum, og høyere enn rederiets maksimum. Ut fra det voldgiftsretten her var kommet frem til om størrelsen av erstatningen, gikk begge parters påstander således ut på heving av påskeavtalen. I samsvar med partenes påstander, måtte således voldgiftsretten avsi dom for at påskeavtalen ble hevet. Voldgiftsretten tok saken opp til doms 18. mars 1975, «skjæringstidspunktet». Dommen ble avsagt 2. mai 1975. |
