| Visningstittel | Rt-1989-1284 |
| Standardsorteringsnøkkel | Rt-1989-1284 |
| Sidestørrelse (i byte) | 11 151 |
| Navneroms-ID | 0 |
| Side-ID | 174691 |
| Språk for sideinnholdet | nb - norsk bokmål |
| Sidens innholdsmodell | wikitekst |
| Bot-indeksering | Tillatt |
| Antall omdirigeringer til denne siden | 0 |
| Redigering | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Flytting | Tillat alle brukere (uendelig) |
| Sideoppretter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for opprettelse av siden | 22. okt. 2018 kl. 08:25 |
| Siste bidragsyter | Import (diskusjon | bidrag) |
| Dato for siste redigering | 22. okt. 2018 kl. 08:25 |
| Totalt antall redigeringer | 1 |
| Totalt antall forskjellige forfattere | 1 |
| Antall nylige redigeringer (innen siste 90 dager) | 0 |
| Antall nylige forfattere | 0 |
| Magisk ord (1) | - __INGENINNHOLDSFORTEGNELSE__
|
| Transkluderte mal (1) | Mal som brukes på denne siden:
|
Description | Content |
Article description: (description)
This attribute controls the content of the description and og:description elements. | Ved stevninger av 2. mai 1989 til Fredrikstad byrett reiste forsikringsselskapene Industriforsikring A/S, Skadeforsikringselskapet Vesta A/S, Storebrand Øst A/S og Dubourgh-Boy Assurance A/S søksmål mot The Shipping Corporation of India Ltd, Bombay, India for å få dekket utbetalt forsikringsoppgjør vedrørende varepartier sendt med rederiets skip "Vishva Apurva" fra Fredrikstad i juli 1987 under diverse konnossementer. Varepartiene skulle etter konnossementene fraktes som stykkgods til India. Varepartiene gikk tapt da skipet sank i Rødehavet 6. august 1987 etter sammenstøt med "MV Dias". Ved stevning av 9. august 1988 til Fredrikstad byrett reiste også 13 indiske varemottagere etter konnossementer søksmål mot det indiske rederiet som følge av at varepartier gikk tapt ved forliset. Søksmålene var basert på sjøloven §118 tredje ledd idet det ble gjort gjeldende at skipet "Vishva Apurva" var sjøudyktig og at det var denne sjøudyktigheten som førte til at lasten gikk tapt ved forliset. Alle konnossementene var utstedt i Norge og inneholdt klausul om anvendelse av indisk rett og verneting i India. Rederiet gjorde gjeldende i tilsvaret at sakene måtte avvises. Subsidiært ble det gjort gjeldende at rederiet måtte frifinnes da det ble bestridt at skipet var sjøudyktig. |
