Sideverdier for «HR-1987-159-K - Rt-1987-538»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
| Dato | Date | 1987-04-23 |
| Publisert | String | HR-1987-00159-K - Rt-1987-538 (148-87) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Burhøns II) • Sivilprosess • Rettslig interesse • Passiv søksmålskompetanse • Dyrevern |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om en saksøker hadde den nødvendige rettslige interesse av et søksmål mot en privat part når søksmålet kunne vært rettet mot offentlig myndighet. Bakgrunnen var at Norges Dyrebeskyttelsesforbund anla søksmål mot privatperson med krav om at denne opphørte virksomhet med verpehøns, de de mente virksomheten var i strid med Dyrevernloven (1974), til tross for at myndighetene hadde gitt slik tillatelse. Kjæremålsutvalget opphevet kjennelsene fra begge foregående instanser og hjemviste saken til fortsatt behandling ved herredsretten. Uttalt at spørsmålet om hvem som er rett saksøkt må bedømmes i forhold til den påstand som er nedlagt. Søksmål med påstand om at den virksomhet en person driver i henhold til offentlig tillatelse er ulovlig og kreves bragt til opphør, må kunne reises mot den person som driver den påståtte lovstridige virksomhet, forutsatt at saksøkeren har den nødvendige tilknytning til saken. |
| Saksgang | Text | Høyesterett HR-1987-00159 K, L.nr. 159 K/1987, jnr. 31/1987 |
| Parter | Text | Norges Dyrebeskyttelsesforbund (advokat Johan Hjort) mot Karl Wettre (advokat Annæus Schjødt) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Schweigaard Selmer • Bugge • Dolva |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Tvistemålsloven (1915) §53, §54, Dyrevernloven (1974) §2, §4, §5, §404, §80 |