Sideverdier for «HR-2000-11 - Rt-2000-199»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-02-10 |
| Publisert | String | HR-2000-00011 - Rt-2000-199 (56-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Pelsdyrhall-dommen • Revehall-dommen) • Kjøpsrett • Sivilprosess • Mangel • Prisavslag |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt krav om prisavslag og erstatning for mangler ved en eiendom, jf. Avhendingslova (1992) § 4-12 og § 4-14. Torbjørn Lømsland solgte i 1995 en eiendom i Kristiansand på ca. 6 da. til Eivind Rasch. På eiendommen var det oppført en driftsbygning og 3 store revehaller. Det viste seg at hallene hadde betydelige konstruksjonsfeil, og Rasch krevde prisavslag etter Avhendingslova (1992) § 4-12 annet ledd tilsvarende utbedringskostnadene på kr 180.000. Byretten og lagmannsretten gav Rasch medhold. Lømsland anket til Høyesterett og samtidig kom Rasch med en ny subsidiær anførsel om erstatning etter Avhendingslova (1992) § 4-14. Høyesterett delte seg både i spørsmålet om ny anførsel var å regne som nytt krav og i realitetsavgjørelsen om prisavslaget. Uenigheten gjaldt forholdet mellom § 4-12 første og annet ledd. Etter første ledd kan kjøperen kreve et forholdsmessig prisavslag ved mangler. Etter annet ledd, som kom inn under Stortingets behandling av lovforslaget, skulle prisavslaget settes til kostnadene ved å få mangelen rettet, med mindre noe annet ble godtgjort. Det var enighet om at det i uttrykket "godtgjort" slik det her var brukt, innebar at det kreves noe mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. Høyesteretts flertall (3) mente den nye subsidiære anførselen måtte avvises fordi det ikke kunne reises nye krav for Høyesterett, Tvistemålsloven (1915) § 366. I spørsmålet om prisavslag mente flertallet at utbedringskostnadene ikke gjenspeilet fallet i markedsverdien. Prisavslaget måtte da fastsettes etter § 4-12 første ledd, og flertallet fastsatte dette skjønnsmessig til kr 75.000. Mindretallet (2) fant at det dreide seg om samme krav, og at det dermed ikke var grunnlag for avvisning. I spørsmålet om prisavslag mente mindretallet at bevisene i saken ikke gav et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå eiendommens markedsverdi med og uten mangler. Det var ikke grunnlag for å anta at manglene ikke representerte et verdiminus for eiendommen. Mindretallet fant da at lagmannsrettens dom måtte stadfestes. Dissens: 3-2 |
| Saksgang | Text | Kristiansand byrett nr. 1997-02098 - Agder lagmannsrett [[LA-1998-1251]] A - Høyesterett HR-2000-00011 (sak nr. 248/1999) |
| Parter | Text | Torbjørn Lømsland (advokat Kai Knudsen - til prøve) mot Eivind Rasch (advokat Bernt Albert) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Gussgard • Bruzelius • Flock • Mindretall: Gjølstad • Holmøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Tvistemålsloven (1915) §366, §174, §180, §335, §368, Avhendingslova (1992) §4-12, §4-14, §1-2, §3-2, §3-7, §3-9, §4-10, §4-5, §7-1, Godtroervervloven (1978), Kjøpsloven (1988) §38 |