Sideverdier for «HR-2000-12-B - Rt-2000-279»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2000-02-25 |
| Publisert | String | HR-2000-00012-B - Rt-2000-279 (64-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Ærekrenkelse • Referat av forvaltningsvedtak |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt krav om mortifikasjon, oppreisning og erstatning for ærekrenkende utsagn i avisen Bergens Tidende. Hovedspørsmålet var om det var adgang til å få mortifisert pressens referat av forvaltningsvedtak. Bergens Tidende hadde publisert en reportasje om vedtak fra vegkontoret i Sogn og Fjordane om å inndra A og Bs kjørelærergodkjenninger. A reiste privat straffesak mot journalisten, redaktøren og avisen med krav om mortifikasjon, oppreisning og fastsettelse av erstatningsplikt begrunnet i utsagn i reportasjen - blant annet om at A var "uskikka" og hadde foretatt 26 lovbrudd. Byretten frifant de saksøkte, og saksøkernes anke til lagmannsretten ble forkastet. Høyesterett kom, som tidligere instanser, til at det ikke var grunnlag for mortifikasjon eller andre rettsfølger. Avisen hadde ikke bestridt at reportasjen inneholdt ærekrenkende beskyldninger, og sannhetsbevis var ikke forsøkt ført. Avgjørende ble da de innskrenkninger som må tolkes inn i hovedreglene om reaksjoner overfor ærekrenkelser, jf. den såkalte rettsstridsreservasjonen. Høyesterett uttalte at når man skal fastsette de nærmere grensene for hvilke ytringer som rettmessig kan fremsettes, må man se hen til ytringsfrihetsbestemmelsene i Grunnloven (1814) § 100 og EMK art. 10, og at grensene kan endres i takt med utviklingen både i vårt samfunn og internasjonalt. Når det gjaldt adgangen til å få mortifisert pressens referater av forvaltningsvedtak, trakk Høyesterett frem uttalelser fra EMD om EMK art. 10 i Tromsø- og Bratholm-dommene fra 1999. I den konkrete vurderingen ble det lagt betydelig vekt på at det gjaldt et i alle hovedtrekk korrekt referat av forvaltningsvedtak som var truffet etter vanlig kontradiktorisk saksbehandling, og som journalisten hadde fått tilgang til i samsvar med Offentlighetslovens regler. Et spesielt moment av betydelig vekt var at vesentlige deler av reportasjen bygde ikke bare på vegkontorets vedtak, men på forhold som var behandlet i en rettssak om et tidligere inndragningsvedtak overfor A. Forhandlingene og dommen i denne saken hadde avisen allerede referert fra. Også av andre grunner måtte temaet anses å være av allmenn interesse i distriktet. |
| Saksgang | Text | Bergen byrett 24.02.1997 - Gulating lagmannsrett 30.10.1998 - Høyesterett HR-2000-00012B (sak nr. 61/1998) |
| Parter | Text | 1. A, 2. B (advokat Per Danielsen) mot 1. Anne-Mette Hjelle, 2. Magne Gaasemyr, 3. Bergens Tidende AS (advokat Pål W. Lorentzen) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Coward • Aarbakke • Utgård • Rieber-Mohn • Aasland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Grunnloven (1814) §100, Straffeloven (1902) §246, §247, §1, §249, §253, Offentlighetsloven (1970), Tvistemålsloven (1915) §180, Veitrafikkloven (1965), Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, Straffeprosessloven (1981) §440, Menneskerettsloven (1999) §2, §3, EMKN A10 |