Sideverdier for «HR-2000-1203 - Rt-2001-1702»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2001-12-20 |
| Publisert | String | HR-2000-01203 - Rt-2001-1702 (310-2001) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Haakonsen-dommen) • Pengekravsrett • Advokatrett • Erstatning for rådgivning • Foreldelse |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om en advokats erstatningsansvar for rådgivning i forbindelse med en skattemotivert investering. Bakgrunnen var at advokat Odd Erik Haakonsen hadde gitt Gunnar Myhre råd om å investere i 3 prosentandeler i KS Ferncliff, et prosjekt utviklet av rederiet Fearnley & Eger AS. Ifølge Haakonsen ville denne investering, med innbetaling av vel en million kroner og et totalansvar på vel to millioner, gi en skattereduksjon i 1990 på vel en million kroner, etter de dagjeldende skatteregler for kommandittister. Rederiet ga, på Haakonsens initiativ, en salgsopsjon med rett til tilbakesalg for noe under det innbetalte beløp, etter seks måneder. Myhre fulgte rådet. Haakonsen fikk en provisjon fra rederiet på kr 24.000, en provisjon Myhre hevdet han ikke fikk opplysning om. Da opsjonen ble gjort gjeldende våren 1991, var rederiet i økonomiske vanskeligheter og kunne ikke oppfylle sine forpliktelser. Investeringen gikk senere tapt. Myhre fikk heller ikke det skattefradraget han var forespeilet av Haakonsen og Oslo likningskontor hadde i stedet gitt 30 % tilleggsskatt. Myhre tok ut stevning mot advokat Odd Erik Haakonsen 7. oktober 1996 med krav om erstatning for tapt investering og for feilaktig skatteråd. Herredsretten og lagmannsretten kom til at Haakonsen var ansvarlig for tap i forbindelse med skatterådet, men ikke investeringsrådet. Høyesteretts kom til samme resultat som lagmannsretten, men at kravet var foreldet. Når det gjaldt investeringsrådet la Høyesterett til grunn at Haakonsen ikke hadde opplyst om provisjonen, noe som var i strid med de advokatetiske retningslinjer § 6. Det ble likevel ikke funnet sannsynliggjort at Myhre ville unnlatt å investere i KS Ferncliff om han hadde kjent provisjonen. Fearnley & Eger AS var på tidspunktet for rådet et solid rederi. Når det gjaldt skatterådet, kom flertallet til at det var uaktsomt av Haakonsen ikke å ta forbehold om at salgsopsjonen kunne være til hinder for avskrivningsrett. Rett til salg til fast pris etter bare seks måneder, i et tilfelle der det helt fra start var klart at opsjonen skulle benyttes, burde gitt grunnlag for et forbehold. Det ble lagt til grunn at Myhre ikke ville gått inn på den skattemessige disposisjonen dersom det var tatt forbehold. I motsetning til herredsretten og lagmannsretten kom Høyesterett enstemmig til at kravet var foreldet. Utgangspunktet for foreldelsen var da han ble kjent med ligningsnemndas vedtak av 28. september 1991, der også tilleggsskatten ble fastsatt. Tre dommere bygget på Foreldelsesloven (1979) § 9, to tok ikke standpunkt til om forholdet gikk inn under § 3 nr. 2 eller § 9. En dommer tok utelukkende standpunkt til foreldelsesspørsmålet og fant ikke grunn til å gå inn på om det forelå ansvarsgrunnlag i saken. |
| Saksgang | Text | Asker og Bærum herrredsrett saknr 1996-02084 A - Borgarting lagmannsrett [[LB-1999-25]] A/02 og [[LB-1999-26]] A/02 - Høyesterett HR-2000-01203, sivil sak, anke |
| Parter | Text | I. Odd Erik Haakonsen (advokat Per Danielsen) mot Myhre Heis & Elektro AS (advokat Anders Chr. S. Ryssdal). II. Myhre Heis & Elektro AS (advokat Anders Chr. S. Ryssdal) mot Odd Erik Haakonsen (advokat Per Danielsen) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Stabel • Aarbakke • Rieber-Mohn • Skoghøy • Gussgard |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Skatteloven (1911) §44, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §54, Skattebetalingsloven (1952) §30, Distriktsskatteloven (1969), Aksjeloven (1976) §12-10, Foreldelsesloven (1979) §3, §9 |