Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2000-1510 - Rt-2001-622»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Kjennelse
DatoDate2001-04-27
PublisertStringHR-2000-01510 - Rt-2001-622 (116-2001)
StikkordListe over String, skilletegn: ,Straffeprosess Strafferett Ankeforhandling med lagrette Seksualforbrytelse
SammendragTextSaken gjaldt spørsmål om en dom avsagt av lagmannsretten måtte oppheves fordi lagrettens kjennelse var selvmotsigende, eller det var uklart om lagretten hadde forstått hva som krevdes for domfellelse. A var i byretten dømt etter Straffeloven (1902) §§ 192 første ledd annet straffalternativ og 196 for medvirkning til at en kamerat gjennomførte voldtekt til samleie med en jente som var 15 år og 4 måneder gammel. Begge anket til lagmannsretten hvor lagretten fant kameraten skyldig i samme forhold. Lagmannsretten stilte likelydende spørsmål til lagretten hvor det ble stilt hovedspørsmål etter § 192 første ledd første straffalternativ med en faktumbeskrivelse som beskrev et samleie. Deretter ble det stilt tilleggsspørsmål om det aktuelle faktum var et samleie. Etter § 196, hvor det er tilstrekkelig for straff at det er gjennomført utuktig omgang, ble det stilt spørsmål om A hadde medvirket til samleie. For As vedkommende svarte lagretten ja på spørsmål 1 og 3, mens den svarte nei på tilleggsspørsmålet. I sine straffutmålingsbetraktninger la lagmannsretten til grunn at svaret måtte innebære at As forsett ikke omfattet at kameraten gjennomførte et samleie, men at det bare omfattet at det ble gjennomført utuktig omgang. Slik saken lå an, hadde verken prosessfullmektigene eller lagmannen hatt foranledning for å gå inn på hva som kreves for utuktig omgang, slik at det var usikkert om lagretten hadde forstått hva som kreves. Høyesteretts mente en annen spørsmålsstilling hadde skapt større garanti for at lagretten virkelig hadde forstått hva utuktig omgang innebærer. Når gjerningsbeskrivelsen i realiteten beskrev et samleie, burde det ha vært stilt hovedspørsmål direkte etter § 192 første ledd annet straffalternativ. Og dersom spørsmålet hadde blitt besvart benektende, kunne det på bakgrunn av ny rettsbelæring blitt stilt nytt spørsmål etter første alternativ, jf. Straffeprosessloven (1981) § 374. Dermed kunne man ha fjernet usikkerheten om lagretten faktisk hadde forstått hva som er utuktig omgang. Lagmannsrettens dom ble etter dette opphevet. Dommen inneholder en del prinsipielle betraktninger om spørsmålsstillingen i lagmannsretten.
SaksgangTextSarpsborg byrett - Borgarting lagmannsrett [[LB-1999-3487]] M/01 - Høyesterett HR-2000-01510, straffesak, anke
ParterTextA (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Helge Olav Thue)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Matningsdal Tjomsland Oftedal Broch Skoghøy Aasland
LovhenvisningerWikitext

Straffeloven (1902) §192, §196, §171, §212, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §366, §367, §375, §343, §374, Veitrafikkloven (1965) §10, §17, §22, §24, §31