Sideverdier for «HR-2000-1533 - Rt-2001-1006»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2000-08-22
PublisertStringHR-2000-01533 - Rt-2001-1006 (192-2001)
StikkordListe over String, skilletegn: ,(KRL-fagdommen) Forvaltningsrett Undervisning Folkerett
SammendragTextSaken gjaldt gyldigheten av vedtak hvor foreldre hadde fått avslag på søknader om fullstendig fritak for sine barn fra grunnskolefaget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget). Spørsmålet var om KRL-faget med begrenset rett til fritak var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser til vern av blant annet religions- og livssynsfrihet. Høyesterett avviste forbundets anke på grunn av manglende rettslig interesse i gyldighetssaken. Retten kom til at opplæringsloven § 2-4 om KRL-faget og læreplanverket for dette fag ikke var i strid med Menneskerettighetskonvensjonen og FN-konvensjon om sivil og politiske rettigheter. Det var ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige påberopte konvensjoner. Saken var lagt opp slik at de ankende parter ikke gikk nærmere inn på gyldigheten av de enkelte vedtak. Det forelå ikke grunnlag for å ta stilling til om undervisningen av de ankende parters barn hadde skjedd på en måte som innebar brudd på konvensjonene. De ankende parter hadde ikke sannsynliggjort at undervisningen av deres barn hadde vært lagt opp og gjennomført på en måte som etter konvensjonene gir grunnlag for fritak for all undervisning i KRL-faget. En alternativ anførsel om at ordningen med begrenset fritak medførte diskriminering etter SP art. 26 og EMK art. 14, førte heller ikke fram. Høyesterett fant at den felles undervisning i KRL-faget og kravet om skriftlig søknad for å utøve retten til fritak forfulgte legitime formål, og at det ikke var et uforholdsmessig inngrep at de foreldre som ønsket fritak for deler av faget, måtte følge med i undervisningen og underrette når fritak ønskes. Partene hadde ikke gått nærmere inn på de konkrete krav til begrunnelse og hvilke begrunnelser som var gitt i de enkelte søknader om fritak. Høyesterett nøyet seg derfor med å fastslå at det ikke forelå grunnlag for å anta at en eventuell krenkelse av forbudet mot diskriminering i dette tilfelle kunne ha som konsekvens at vedtakene om nektelse av fullt fritak fra undervisning av KRL-faget var ugyldige. I etterkant er dommen kritisert for ikke å ha formulert en norm/rettsregel før subsumsjonen, som man må kunne forvente av en prejudikatdomstol.
SaksgangTextOslo byrett saknr 1998-02587 A/55 - Borgarting lagmannsrett [[LB-1999-2982]] A/03 - Høyesterett HR-2000-01533, sivil sak, anke
ParterTextHuman-Etisk Forbund, Irene Galåen, Edvin Paulsen, Anne Jespersen, Richard Jansen, Unn Leirvåg, Ben Leirvåg, Ingebjørg Folgerø, Geir Tyberø, Birgit Orning, Jens Orning, Gro Larsen, Arne Nytræ, Carolyn Midsem, Erik Fosse (advokat Lorentz Stavrum - til prøve) mot Staten v/Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Wenche Elisabeth Arntzen)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Stang Lund Tjomsland Aarbakke Flock Gussgard
LovhenvisningerWikitext

Menneskerettsloven (1999) §2, §3, EMKN A14, SPN A26, Grunnloven (1814) §110c, §2, Tvistemålsloven (1915) §36a, §75, §77, Forvaltningsloven (1967), Grunnskolelova (1969) §12, §13, §18, §1, §7, Straffeprosessloven (1981) §4, Lov om endringer i lov av 13 juni 1969 nr 24 om grunnskolen (1994), Barnehageloven (1995), Lov om endringar i lov av 13 juni 1969 nr 24 om grunnskolen mm (1996), Lov om endringer i lov av 13 juni 1969 nr 24 om grunnskolen (1997), Opplæringslova (1998) §1-2, §1-3, §2-3, §2-4, §2-6, §2-8, Kristendomslærelov for høyere skoler (1971), Lov om videregående opplæring (1974), Voksenopplæringsloven (1976), Fagopplæringsloven (1980)