Sideverdier for «HR-2000-16 - Rt-2000-373»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-03-03 |
| Publisert | String | HR-2000-00016 - Rt-2000-373 (97-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Tingsrett • Tomtefesteloven • Festeavgift |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om regulering av festeavgift etter Tomtefesteloven (1975) § 14 annet ledd. Spørsmålet var om loven skulle tas på ordet, slik at det var markedsverdien av eiendommen på reguleringstidspunktet som skulle legges til grunn. Oslo kommune hadde bortfestet et utbyggingsareal med en festeavgift basert på kr 30 pr. kvm, som var langt under markedsverdi. På området ble det oppført 173 rekkehus, som ble solgt som selveierboliger. Etter festekontrakten kunne avgiften kreves regulert etter Tomtefesteloven (1975). Dette innebar regulering hvert 10. år. Ved første regulering krevde kommunen en ca. fem ganger så høy festeavgift. Bestemmelsen i Tomtefesteloven som kom til anvendelse, var § 14 annet ledd første punktum: "Den nye festeavgifta skal fastsetjast i samsvar med tomteverdet på reguleringstida". Kommunen mente loven skulle forstås etter sin ordlyd. Festerne hevdet at det var endringen i tomteverdien i løpet av 10-årsperioden som var avgjørende, og at festeavgiften bare kunne reguleres i samme forhold. Dette ville tilsi en økning på ca. 50 %. Festerne hevdet at § 14 annet ledd ikke var en revisjonsklausul som kunne benyttes til å forskyve balansen mellom partenes ytelser. Bestemmelsens formål var tvert om å opprettholde balansen i kontrakten i tilfeller der verdiendringer hadde forrykket denne. I det foreliggende tilfellet hadde det vært kommunens hensikt å beregne en lav festeavgift for at hustilbudene skulle være attraktive. Festerne fikk medhold i byretten, mens kommunens syn vant frem i lagmannsretten. Høyesterett var enig med lagmannsretten, og uttalte at lovteksten klart pekte i retning av at tomteverdien på reguleringstidspunktet var avgjørende. Forarbeidene behandlet ikke spørsmålet om regulering av en festeavgift som i utgangspunktet var subsidiert, og ga ikke veiledning. Det kunne heller ikke utledes av lovens formål at en lav festeavgift måtte forbli lav i hele festeperioden. Heller ikke festerne kunne hatt en slik forventning. Etter dette forelå det ikke grunnlag for å fravike den løsningen som fulgte av en naturlig ordlydstolkning av lovteksten. |
| Saksgang | Text | Oslo byrett 28.05.1998 - Borgarting lagmannsrett 26.05.1999 - Høyesterett HR-2000-00016 (sak nr. 269/1999) |
| Parter | Text | Nyjordet Vel (advokat Jan A. Pedersen - til prøve) mot Oslo kommune (kommuneadvokaten v/advokat Pål Dalene) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Oftedal Broch • Gjølstad • Coward • Matningsdal • Holmøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Tomtefesteloven (1975) §14, §11, §13, §2, Tvistemålsloven (1915) §180, Skjønnsprosessloven (1917) §38, Tomtefestelova (1996) §15, §36 |