1 rad lagres for denne siden
| Field | Felttype | Value |
|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2000-12-21 |
| Publisert | String | HR-2000-00340 - Rt-2000-2072 (497-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Narkotikaforbrytelse • Straffutmåling • Dolus eventualis |
| Sammendrag | Text | Domfelte tok på seg å transporterte narkotika fra Nederland til Norge i en bil han fikk stilt til disposisjon. Oppdragsgiveren gjemte narkotikaen i bilen, uten at domfelte kjente til den nøyaktige mengden. Domfelte fikk bilen og tok 11. juni 1998 ferge fra Hirtshals til Kristiansand. Der ble det avdekket at han hadde 9,853 kg amfetamin og 47,5 kg hasj i bilen, skjult i en spesiallaget tank mellom baksetet og bagasjerommet.
Lagmannsretten, som byretten, fastsatte straffa til fengsel i 11 år. I begrunnelsen for straffutmålingen sluttet lagmannsretten seg til byretten, som hadde lagt til grunn forsett i form av dolus eventualis.
Høyesterett uttalte at A hadde handlet med forsett. Handlingen var ikke ulikt straffverdig ut fra om domfelte selv plasserte narkotikaen i bilen eller om han lot andre gjøre det, vitende om at han ikke hadde full kontroll med mengden han transporterte. Amfetaminen var fuktig da den ble transportert. Høyesterett sluttet seg til lagmannsretten som uttalte at styrkegraden av stoffet i denne tilstanden var normal, og at det måtte regnes med at partiet var tenkt til videresalg ut fra den vekten det hadde ved innførselen. Høyesterett uttalte at straffen samlet sett i alle fall ikke var for streng, når de tidligare rettene hadde fastsatt straffen til fengsel i 11 år. Det ble vist til noen tidligare dommer.
Høyesterett la til grunn at A hadde vært kurér. I anken til Høyesterett viste A til at han etter anken til Høyesterett hadde gitt opplysningar til politiet for å kunne avdekke de som stod bak omsetningen av narkotikaen i Nederland. Høyesterett viste her til [[Rt-1998-2001]], der det på side 2006 ble sagt at det ikke var tvilsomt at det ved straffutmåling i narkotikasaker skulle legges vekt på samarbeidet med politiet. Dette måtte likevel avgjøres ut fra konkrete omstendigheter, blant annet hva samarbeidet hadde gått ut på og hvilken risiko den tiltala var utsett for. Høyesterett uttalte at samarbeidet med politiet måtte ha en viss vekt, selv om den først fant sted etter at skyldspørsmålet var avgjort. Det var likevel i dette tilfellet ikke enkelt å vurdere hvor mye opplysningene hadde hatt å si for politiet eller hvilken risiko de innebar for domfelte. Høyesterett viste til at A, da han ble pågrepet, ikke var villig til å opplyse navnet på oppdragsgiveren eller til å samarbeide med tanke på å avdekke mottakerapparatet. Det var da tatt tilstrekkelig hensyn til samarbeidet fra A når straffen var fastsett til fengsel i 11 år. |
| Saksgang | Text | Kristiansand byrett nr. 1999-00948 M - Agder lagmannsrett [[LA-1999-1467]] M - Høyesterett HR-2000-00340, straffesak, anke |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat Hans Stenberg-Nilsen) mot Den offentlege påtalemakta (førstestatsadvokat Edward Dahl) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Utgård • Oftedal Broch • Bruzelius • Frisak • Holmøy |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §162, §35, §37d, §60
|
