Sideverdier for «HR-2000-42 - Rt-2000-1634»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-10-27 |
| Publisert | String | HR-2000-00042 - Rt-2000-1634 (401-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Store Døvik-dommen) • Odelsrett • Kravene til odlingsjord |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om en eiendom oppfylte kravene til å være odlingsjord, jf. Odelsloven (1974) § 23 jf. § 1, og i så fall om odelsløsning kunne nektes etter Odelsloven (1974) § 21 annet ledd. Eiendommen Store Døvik ligger i Strand kommune, har et totalt areal på 239 dekar; av dette var 14 dekar dyrket jord, 9 dekar innmarksbeite og 216 dekar utmark. Eiendommen ligger i et jordbruksområde med spredt boligbygging. Det hadde så langt tilbake det var opplyst, alltid vært jordbruksdrift på eiendommen. Det hadde de senere årene vært ca. 20 vinterforede sauer. Odelsløyseren, Sverre Sørskår, hadde planer om å drive med fruktdyrking som binæring. I kommuneplanen var eiendommen regulert til LNF-område. Høyesterett la til grunn at det framstod som realistisk at en fornuftig kjøper ville erverve eiendommen til landbruksdrift, og at eiendommen ville gi et rimelig tilskudd. Det ble vist til Tysværdommen [[Rt-1998-450]] og Hjelmelanddommen [[Rt-1987-1231]]. Vilkårene i Odelsloven (1974) § 1 og § 2 var oppfylt, og odelsløsning kunne ikke nektes med hjememl i Odelsloven (1974) § 23. Uttalt at når lovgiver i Odelsloven (1974) § 2 hadde satt en nedre grense for odlingsjord til 10 dekar jordbruksareal, ville en eiendom med et allment godt jordbruksland som klart overstiger dette minstearealet, i utgangspunktet tilfredsstille kravene til odlingsjord med mindre det forelå spesielle grunner som gjør at eiendommen likevel ikke kan forventes brukt til landbruksdrift, jf. Odelsloven (1974) § 1. Høyesterett mente det ikke var klart urimelig at Sverre Sørskår fikk overta eiendommen på odel. Med utgangspunkt i at Odelsloven (1974) § 21 er en unntaksbestemmelse, som odelsløsning skal nektes etter dersom det vil være "klårt urimeleg om løysingsmannen fekk drive eigaren bort.", fant Høyesterett at det etter lovforarbeidene og rettspraksis skulle relativt sterke grunner til for at lovens hovedregel skulle fravikes. |
| Saksgang | Text | Gulating lagmannsrett [[LG-1998-779]] - Høyesterett HR-2000-00042, nr. 360/1999 |
| Parter | Text | Sverre Kr. Sørskår (advokat Arnfinn Sørskår - til prøve) mot Knut Sørskår (advokat Håkon Helle) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Frisak • Rieber-Mohn • Tjomsland • Oftedal Broch • Gjølstad |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Odelsloven (1974) §1, §21, §23, §2, §64, Tvistemålsloven (1915) §156, §172, §180, §375 |