Sideverdier for «HR-2000-45-B - Rt-2000-1460»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2000-09-21 |
| Publisert | String | HR-2000-45-B - Rt-2000-1460 (357-2000) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Familierett • Foreldreansvar etter dødsfall |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt krav om foreldreansvar etter dødsfall, jf. Barneloven (1981) § 36 og § 37. D var født xx.xx.1997. Moren, E, døde da datteren var syv måneder gammel. E var ikke gift med barnets far, A, og de hadde ikke inngått avtale om felles foreldreansvar. Foreldrene var samboere da E døde. Etter dødsfallet krevde Es søster (B) og svoger (C) foreldreansvaret for D. A fremsatte et tilsvarende krav. Både herreds- og lagmannsretten tilkjente søsteren og svogeren foreldreansvaret. De fikk dessuten midlertidig foreldreansvar inntil rettskraftig avgjørelse i saken forelå. D ble overført til søsteren og samboeren da hun var ca 14 måneder gammel. I den forbindelse ble det avtalt en utvidet samværsrett for A. Saken reiste spørsmål om forståelsen av flere av bestemmelsene i Barneloven (1981) §§ 36 og 37, slik disse lød etter en lovendring i 1997. Etter Barneloven (1981) § 36 annet ledd får den gjenlevende forelder som ikke hadde del i foreldreansvaret forut for dødsfallet, foreldreansvaret for barnet dersom vedkommende var barnets sosiale forelder. Etter § 36 fjerde ledd kan andre kreve foreldreansvaret innen en frist på seks måneder regnet fra dødsfallet. Det fremgår av forarbeidene at den sosiale tilknytning mellom barnet og den som søker foreldreansvaret, skulle tillegges betydelig vekt. I § 36 sjette ledd tredje punktum var tatt inn en bestemmelse om at en viljeserklæring om hvem som skulle ha foreldreansvaret, kunne tillegges vekt når erklæringen hadde kommet skriftlig til uttrykk. I dommen var uttalt at loven ikke kunne forstås slik at retten ved sin vurdering av hva som var til barnets beste, etter vanlig fri bevisvurdering, ikke kunne ta hensyn til opplysninger om avdødes syn som var fremkommet på annen måte enn skriftlig. I Barneloven (1981) § 37 annet ledd fremgår det at avgjørelsen "skal rette seg etter det som er best for barnet", føyd til som nytt fjerde punktum at det "skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret". I dommen uttales at lovendringen ikke isolert sett gav uttrykk for annen vektlegging av den biologiske tilknytning enn det som førstvoterende la til grunn i [[Rt-1993-626]]. Høyesteretts flertall (4) uttrykte at endringene i Barneloven (1981) §§ 36 og 37 innebar at utgangspunktet for vurderingen av hva som er til barnets beste, skal være at den gjenlevende forelder overtar foreldreansvaret og den daglige omsorgen for barnet dersom vedkommende er vel skikket til det og ønsker det. Dette måtte dessuten antas å være lovens hovedregel når den gjenlevende ikke bare er barnets sosiale, men også dets biologiske forelder. Flertallet mente dette måtte gjelde selv om forholdene skulle ligge enda bedre til rette ved en alternativ plassering. I den konkrete saken førte anken frem. De sakkyndige hadde utalt at far var skikket, men at mors søster og samboer var bedre skikket, og barnets situasjon i denne familien ble vurdert som stabil på kort og lang sikt. Far hadde nå fått ny samboer som han ventet barn med, og samboeren var bare 18 år gammel. Dette var et usikkerhetsmoment som de sakkyndige tilla vesentlig vekt. Flertallet, som konstaterte at A var vel skikket til å ha omsorgen for datteren, la betydelig vekt på at han ikke bare var Ds biologiske far, men at han fremdeles fremsto som hennes sosiale far. De sakkyndige hadde uttalt at D var godt tilknyttet både far, mors søster og samboer. Dette måtte tilskrives den utvidete samværsrett A hadde hatt. Det ble også vektlagt at ankemotpartene skulle ha en tilsvarende samværsrett. Mindretallet (1) var enig i at lovendringen fra 1997 styrket den gjenlevende forelders prosessuelle rettsstilling, men fant at når andre hadde reist krav om foreldreansvaret innen fristen, skulle saken avgjøres ut fra hva som er til barnets beste, og hvor den biologiske tilknytning ville være en komponent blant flere. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Heggen og Frøland herredsrett nr. 1998-00183 A - Borgarting lagmannsrett [[LB-1998-2635]] A/02 - Høyesterett HR-2000-00045B, nr. 329/1999 |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat Caroline Lund - til prøve) mot [B-kvinne] og [C-mann] (advokat Harald Svenneby) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Bruzelius • Frisak • Coward • Gussgard • Dissens: Flock |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Barneloven (1981) §36, §37, §34, Tvistemålsloven (1915) §172, Barnevernloven (1992) §4-12, §4-21 |