Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2000-799 - Rt-2001-1322»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Kjennelse
DatoDate2001-10-17
PublisertStringHR-2000-00799 - Rt-2001-1322 (240-2001)
StikkordListe over String, skilletegn: ,Sivilprosess Verneting Luganokonvensjonen
SammendragTextSaken gjaldt spørsmål om Sveriges Television AB og en svensk journalist med hjemmel i Luganokonvensjonen art. 5 (3) kunne saksøkes i Norge med krav om oppreisning for påståtte ærekrenkelser i et svensk fjernsynsprogram som i stor utstrekning også kunne mottas i Norge. Sveriges Television AB viste i februar 1994 et dokumentarprogram med tittelen "En folkefiende - sälfångstinspektören som tvingades i exil". Programmet var produsert av journalist Per Lapins. Bakgrunnen for programmet var at Odd Lindberg, etter at han hadde kommet med en rekke beskyldninger om regelbrudd på selfangstskuten "Harmoni", mente han ble så dårlig behandlet i Norge at han flyttet til Sverige og bosatte seg der på hemmelig adresse. Temaet for programmet var etter det som ble sagt de dårlige vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Programmet kunne i Norge tas inn av 630.000 husstander med kabel-TV, av de ca. 7.000 i Tromsø og Balsfjord. Seks selfangere, som mente seg ærekrenket, reiste sak mot Sveriges Television AB og Per Lapins ved Nord-Troms herredsrett med krav om oppreisning for påståtte ærekrenkelser. Det ble vist til erstatningsvernetinget i Luganokonvensjonen art. 5 (3), som bl.a. gjør det mulig å gå til søksmål ved domstolen på det stadet skaden "oppstod". Fem av de var bosatt innenfor rettskretsen til Nord-Troms herredsrett. Nord-Troms herredsrett, og senare Hålogaland lagmannsrett, avviste søksmålet. Avvisningen var særlig begrunnet med at virkningen av de påståtte ærekrenkelsene samlet sett var moderat i Norge. Høyesterett kom til motsatt resultat og fremmet saken for Nord-Troms herredsrett. Det ble særlig vist til at EU-domstolen i en dom fra 1995 kom til at en engelsk borger kunne reise sak i England for påståtte ærekrenkelser mot henne i en fransk avis. Av et totalt opplag på i overkant av 250.000 eksemplar var 230 solgt i England og Wales, av de fem i Yorkshire der hun bodde. Men saken måtte avgrenses til skade i England og Wales. Det forhold at Svensk Television AB på grunn av internasjonale konvensjoner har små muligheter for å hindre at fjernsynsprogram blir spredt til Norge, ble ikke regnet for avgjørende. Også journalisten kunne saksøkes i Norge selv om han var ansvarsfri etter svensk rett.
SaksgangTextNord-Troms herredsrett 28.01.2000 - Hålogaland lagmannsrett 15.05.2000 - Høyesterett HR-2000-00799, sivil sak, kjæremål
ParterTextGudmund Skogvik, Guttorm Bjørkan, Ronny Warberg, Arne R. Hemmingsen, Arvid Jacobsen, Reidar Olsen (advokat Rolf Knudsen - til prøve) mot Sveriges Television AB, Per Lapins (advokat Jon Lyng)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Matningsdal Gussgard Stang Lund Stabel Dolva
LovhenvisningerWikitext

Straffeloven (1902) §246, §247, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §29, §404, §52, §54, Plenumsloven (1926) §4, §6, Åndsverkloven (1961) §45a, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Straffeprosessloven (1981) §2, Luganokonvensjonen (1988) A5, Menneskerettsloven (1999) EMKN A10