Sideverdier for «HR-2000-868 - Rt-2001-418»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2001-03-21 |
| Publisert | String | HR-2000-868 - Rt-2001-418 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Kårstø-dommen) • Arbeidsrett • Arbeidstid • Arbeidsgivers styringsrett |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om når arbeidstiden begynner og slutter for to grupper av ansatte, 23 dagtidsansatte og 143 skiftarbeidere, ved det anlegg Statoil hadde på Kårstø, og i den forbindelse rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett. Høyesterett drøftet først om de individuelle arbeidsavtalene innebar at arbeidstiden skulle regnes fra inn- og utpassering av ytterport. Høyesterett fant det klart at angivelsen av Kårstø som arbeidssted, ikke ga grunnlag for å tolke arbeidsavtalene slik at arbeidstiden skal regnes fra portpassering. Arbeidsavtalene gjorde Statoils Arbeidsreglement til en del av avtalene. Det fulgte av Arbeidsreglementet at Arbeidsmiljøloven lå til grunn for reglementet og utfylte det på de områder som ikke var spesifikt dekket. Partene var enige om, og Høyesterett la til grunn, at angivelsen av arbeidstiden i så vel de individuelle arbeidsavtalene som tariffavtalene bygget på den forutsetning at arbeidstiden skulle forstås slik som definert i Arbeidsmiljøloven. Det var også enighet om at uansett om arbeidsgiver eller arbeidstaker vant frem, var arbeidstiden innenfor arbeidsmiljølovens grenser. Arbeidstid er i Arbeidsmiljøloven (1977) § 46 nr. 1 definert som "den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren". Høyesterett la til grunn at uttrykket "til disposisjon" må forstås slik at det forutsetter at arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen. Denne forståelsen av arbeidstidsdefinisjonen innebar at tid som gikk med til reise til og fra arbeidet, i utgangspunkt ikke kunne regnes som arbeidstid, da arbeidstakerne normalt ikke kunne sies å stå til disposisjon for å utføre arbeid i henhold til arbeidsavtalen under reisen. Reise- og gangtid fra port til fremmøtested var således ikke arbeidstid med mindre de konkrete forhold på Kårstø var slik at arbeidstakerne under reise- og gangtid fra passering av port og frem til fremmøtested, kunne sies å være til disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver for arbeidsgiver. Høyesterett la til grunn at arbeidstakerne ikke var til slik disposisjon. Statoil hadde heller ikke gått ut over de allmenne saklighetsnormer som begrenser styringsretten. |
| Saksgang | Text | Karmsund herredsrett saknr 1998-00217 og 1998-00218 - Gulating lagmannsrett [[LG-1999-366]] og [[LG-1999-367]] - Høyesterett HR-2000-00868, sivil sak, anke |
| Parter | Text | Den norske stats oljeselskap a.s (advokat Lars Holo) mot Arvid Færaas m.fl. (advokat Jan Ohldieck - til prøve). Se partsliste nederst. |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Frisak • Rieber-Mohn • Coward • Stang Lund • Gjølstad |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Arbeidsmiljøloven (1977) §46, §3, §4, Tvistemålsloven (1915) §98, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Folketrygdloven (1997), Endringslov til arbeidsmiljøloven (1998) |