Sideverdier for «HR-2001-1049 - Rt-2002-391»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2002-04-11 |
| Publisert | String | HR-2001-01049 - Rt-2002-391 (91-2002) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (GOD MORGON-dommen) • Immaterialrett • Varemerkerett • Gyldighet av varemerkeregistrering • Generisk betegnelse • Distinktivitet |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt spørsmål om uttrykket GOD MORGON kunne registreres som varemerke for appelsinjuice. Høyesterett kom under tvil til samme resultat som lagmannsretten. Varemerkeloven (1961) § 13 første ledd første punktum krever at "Varemerke som skal registreres, må være egnet til å skille søkerens varer fra andres". Varemerkeretten er omfattet av EØS-avtalen, og varemerkedirektiv 89/104 fra 1988 er gjennomført i norsk rett uten at det ble ansett nødvendig å endre denne bestemmelsen. Bestemmelsen må tolkes i lys av direktivet art. 3 nr. 1 bokstav b som bestemmer at "trade marks which are devoid of any distinctive character" (dansk: "varemærker, der mangler fornødent særpræg") skal nektes registrert. En forordning av 1993 om fellesskapsmerker er ikke bindende for Norge, men den har samme bestemmelse om vilkår for registrering, og praksis omkring denne måtte derfor også være relevant. Det finnes ingen dom av Høyesterett eller av EU-retten som gjelder det tolkningsspørsmål som forelå i saken. Men både ordlyden i EU-direktivet og -forordningen og den praksis som foreligger, ikke minst fra Førsteinstansdomstolen i EU, viser at kravet stilles lavt. Friholdelsesbehovet ivaretas først og fremst ved hjelp av regelen i direktivet art. 3 nr. 1 bokstav c om forbud mot å registrere beskrivende merker. Vurderingen av om varemerket hadde tilstrekkelig særpreg måtte baseres på hvorvidt en alminnelig godt opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet forbruker vil oppfatte det aktuelle merket som egnet til å atskille produktet fra andres produkter. Selv om GOD MORGON for appelsinjuice ikke inneholdt noen syntaktisk eller semantisk originalitet, og selv om det henspiller på en tid på døgnet da det er naturlig å forbruke produktet, kom Høyesterett til at merket oppfylte vilkårene. Det ble pekt på at merket er ganske slående både visuelt og fonetisk, og at det spiller på de positive assosiasjoner som en vennlig morgenhilsen gir. Det ble også gitt uttrykk for at det ikke kunne være uten betydning at dette og lignende merker har vært godkjent registrert i våre naboland og også i andre land. Høyesterett tilføyde at merket måtte anses for å være temmelig svakt, noe som må få betydning for hvilket vern det gir mot merker som ligger nær opptil. |
| Saksgang | Text | Oslo byrett saknr 1999-00017 A/25 - Borgarting lagmannsrett [[LB-2000-2229]] A/03 - Høyesterett HR-2001-01049, sivil sak, anke |
| Parter | Text | Staten v/Nærings- og handelsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Henning Harborg - til prøve) mot Jo-Bolaget Fruktprodukter HB (advokat Kristine Schei). |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Kst dommer Zimmer • Utgård • Lund • Tjomsland • Aasland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Varemerkeloven (1961) §13, §15, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Lov om endringer i enkelte lover som følge av EØS-avtalen (1992) |