Sideverdier for «HR-2001-120 - Rt-2001-1434»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2001-11-12 |
| Publisert | String | HR-2001-00120 - Rt-2001-1434 (263-2001) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Skifterett • Skjevdeling |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt krav om skjevdeling etter oppløsning av eksteskap. A eiet da hun i 1973 giftet seg med B en eiendom i Evje. Denne ble i august 1995 solgt for kr 550.000. Salgssummen ble benyttet til å innfri et banklån. Etter nedbetalingen gjenstod en restgjeld på kr 78.164. Til samme tid ble det kjøpt en boligeiendom i Sandnes for kr 1.620.000. Kjøpet ble i sin helhet finansiert ved et nytt banklån. Det ble søkt om separasjon i februar 1999. Eiendommen i Sandnes ble solgt i april 1999, og etter fradrag for gjeld og kostnader ga salget en nettogevinst på kr 998.486. A krevde å holde hele nettogevinsten utenom skiftet i medhold av Ekteskapsloven (1991) § 59 første ledd. Herredsretten la til grunn at det hadde skjedd en ombytning av verdier, og at nettoverdien som A hadde da hun inngikk ekteskapet, kunne gjenfinnes i salgssummen for eiendommen i Sandnes. Herredsretten fastsatte skjevdelingskravet til en forholdsmessig andel. Lagmannsretten kom til at vilkårene for skjevdeling ikke var til stede. Anken til Høyesterett gjaldt bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Høyesteretts flertall (3) la til grunn at A ikke hadde sannsynliggjort at den formuesverdi hun utvilsomt hadde da ekteskapet ble inngått, klart kunne gjenfinnes på skjæringstidspunktet i hennes rådighetsdel. Flertallet fant ikke at det hadde funnet sted noen direkte overføring av verdier fra Evje til Sandnes. Flertallet vurderte også om det var mulig å rekonstruere en videreføring av As formuesverdi gjennom leilighetstransaksjonene i Sandnes, da eiendommen i Evje utvilsomt var blitt benyttet som sikkerhet for lån i den forbindelse. Flertallet fant imidlertid vanskelig å se nedbetalingen av det nye boliglånet som en videreføring av hennes formuesverdi. Det ble vist til at den bortimot fullstendige sammenblandingen av partenes økonomi som hadde funnet sted, medførte at den ankende part ikke klart hadde sannsynliggjort at den formuesverdi hun hadde i 1973, var i behold på skjæringstidspunktet. Mindretallet (2) la til grunn at A i 1973 brakte inn en nettoverdi som tilsvarte omtrent en tredjedel av boligens daværende verdi. Mindretallet uttalte videre at det var sentralt for vurderingen av om hennes verdier var i behold i 1999, om verdiene kunne påvises i 1995 ved salget av boligen i Evje og kjøpet av boligen i Sandnes, og tok deretter utgangspunkt i at ekteparet i 1995 eiet to boligeiendommer som samlet ble solgt for kr 920.000, mens total bankgjeld utgjorde kr 630.000, slik at ekteparet hadde en netto formue på kr 290.000. Mindretallet la til grunn at ca. kr 185.000 kunne føres tilbake til verdistigningen på As eiendom. Når hele nettobeløpet i 1996 ble benyttet til nedbetaling av det nye boliglånet, fikk ektefellene i 1999 et større beløp til rådighet enn de ville ha hatt om den formuen hun hadde i 1973, ikke hadde eksistert, og det var en så klar forbindelse at A hadde krav på skjevdeling. Dissens: 3-2 |
| Saksgang | Text | Sandnes herredsrett saknr 1999-00515 - Gulating lagmannsrett [[LG-2000-538]] A - Høyesterett HR-2001-00120, sivil sak, anke |
| Parter | Text | [A-kvinne] (advokat Tore Helliesen) mot [B-mann] (advokat Per Bergstad) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Bruzelius • Stang Lund • Aasland • Mindretall: Matningsdal • Stabel |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Ekteskapsloven (1991) §59, §31, §49, Tvistemålsloven (1915) §180, Sameigelova (1965) §2 |