Hopp til innhold

Sideverdier for «HR-2001-364 - Rt-2001-730»

«Hoyesterett»-verdier

1 rad lagres for denne siden
FieldFelttypeValue
InstansStringHøyesterett - Dom
DatoDate2001-06-01
PublisertStringHR-2001-00364 - Rt-2001-730 (142-2001)
StikkordListe over String, skilletegn: ,Strafferett Ran Drosjeran Straffutmåling
SammendragTextA var dømt for blant annet ett grovt ran, ett ran og ett forsøk på ran. De to fullbyrdede ranene var begge rettet mot drosjesjåfører i tjeneste, og i begge tilfeller ble det truet med kniv. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at de synspunkter som var kommet til uttrykk i dommen i [[Rt-2000-1852]] om ran mot kiosker, bensinstasjoner og forretninger, også måtte ha gyldighet når det gjaldt ran av drosjesjåfører. Det er ikke tvilsomt at drosjesjåfører er en yrkesgruppe som i denne henseende er spesielt utsatt. I skjerpende retning ble det lagt betydelig vekt på at A tidligere var dømt flere ganger for ran og voldshandlinger. Den omstendighet at domfelte var avhengig av narkotika, og at han hadde abstinensproblemer som gjorde at det var vesentlig for ham å skaffe seg tilgang til mer narkotika, kunne ikke tillegges nevneverdig vekt ved straffutmålingen. Heller ikke kunne domfeltes meget traumatiske barndom tillegges særlig vekt i saker av så alvorlig karakter som den foreliggende. Høyesterett fastsatte straffen - i samsvar med aktors påstand - til fengsel i 3 år og 3 måneder, som også var den straff byrettens flertall hadde fastsatt. Lagmannsretten hadde satt straffen til 2 år og 9 måneder.
SaksgangTextStavanger byrett - Gulating lagmannsrett [[LG-2000-1569]] - Høyesterett HR-2001-00364, straffesak, anke
ParterTextDen offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tormod Haugnes) mot A (advokat Odd Rune Torstrup)
ForfatterListe over Page, skilletegn: ,Tjomsland Rieber-Mohn Flock Gussgard Gjølstad
LovhenvisningerWikitext

Straffeloven (1902) §267, §268, §49, §162, §257, §258, §352a, §391a, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Våpenloven (1961) §31, §33, Straffeprosessloven (1981) §321, Legemiddelloven (1992) §24, §31