Sideverdier for «HR-2001-461 - Rt-2002-209»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Dom |
| Dato | Date | 2002-02-21 |
| Publisert | String | HR-2001-00461 - Rt-2002-209 (46-2002) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Forelegg-dommen) • Forvaltningsrett • Plan- og bygningsrett |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt gyldigheten av pålegg etter Plan- og bygningsloven (1985) § 113 og Forurensningsloven (1981) § 7 og domstolsprøving av forelegg gitt i medhold av Plan- og bygningsloven (1985) § 114. Sæther kjøpte i juni 1988 en eiendom på ca. 8 mål med bebyggelse fra 1920-tallet, som tidligere hadde vært brukt til sommerhus. Familien Sæther tok eiendommen i bruk som helårsbolig sommeren 1988 uten nærmere undersøkelser av eiendommens status. Sæther foretok i 1989 en omfattende modernisering av huset med blant annet et større påbygg uten å søke om de nødvendige offentlige tillatelser. I desember 1998 fikk han pålegg om retting av de ulovlige forhold og tilbakeføring av eiendommen til fritidseiendom. August 1999 ble det utferdiget forelegg etter Plan- og bygningsloven (1985) § 114 for å gjennomføre pålegget. Sæther reiste sak for Trondheim byrett om gyldigheten av pålegget og forelegget. Byretten fant at pålegget var ugyldig fordi kommunen uriktig hadde lagt til grunn at eiendommen var fritidsbolig. Etter kommunens anke kom lagmannsretten til at pålegget var gyldig, men at forelegget måtte oppheves fordi kommunens passivitet og sendrektighet medførte at forelegget var klart urimelig. Høyesteretts flertall (4) kom til at pålegget om tilbakeføring/riving var gyldig fordi eiendommen måtte anses som fritidseiendom etter Plan- og bygningsloven (1981) § 82 og dagjeldende hyttevedtekt fra 1967. Videre at forelegget ikke kunne anses ugyldig selv om kommunen hadde et betydelig ansvar for tidsforbruket fra 1993 til 1997. Mindretallet (1) ville under tvil oppheve forelegget. Uttalelsene i forarbeidene til Bygningsloven av 1965 og flere avgjørelser av Høyesterett fra før 1995 måtte fortsatt medføre at domstolene kunne oppheve et forelegg fordi sanksjonen var for streng. Departementets uttalelser i forarbeidene til 1995-endringene kunne ikke begrense domstolenes prøving av forelegg. Selv om Sæther var sterkt å bebreide for å ha tatt fritidseiendommen i bruk som bolig og foretatt omfattende modernisering uten nærmere undersøkelser og nødvendige offentlige tillatelser, måtte tidsforløpet i dette tilfellet føre til opphevelse. Dissens: 4-1 |
| Saksgang | Text | Trondheim byrett 20.01.2000 - Frostating lagmannsrett [[LF-2000-361]] A - Høyesterett HR-2001-00461, sivil sak, anke |
| Parter | Text | Trondheim kommune (advokat John J. Stamnæs) mot Stein Edvard Sæther (advokat Karl Bjørnar Olsen - til prøve) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Tjomsland • Coward • Stabel • Gjølstad • Dissens: Stang Lund |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Forurensningsloven (1981) §7, Plan- og bygningsloven (1985) §113, §114, §82, §116a, §116b, Bygningsloven (1924), Vassdragsloven (1940) §18, Bygningsloven (1965) §114, §82, Lov om endringer i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 (1986), Lov om endringer i plan- og bygningsloven av 14 juni 1985 nr 77 (1995) |