Sideverdier for «HR-2001-778 - Rt-2003-1690»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2003-12-04 |
| Publisert | String | HR-2001-00778a - Rt-2003-1690 |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | (Tengs-saken • Karmøysaken) • Straffeprosess • Uberettiget forfølgning • Erstatning og oppreisning • Uskyldspresumsjonen |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt krav om erstatning og oppreisning til tiltalte [A], hans foreldre og søsken etter frifinnende dom i lagmannsretten. Ved frifinnelsen hadde [A] sittet 495 dager varetektsfengslet. Spørsmålet var om erstatningsvilkårene for lidt tap, utgifter og oppreisning fra til stede for den frifunnede [A], hans foreldre [B] og [C], samt hans søsken [D], [E] og [F], jf. Straffeprosessloven (1981) §§ 444, 446 og 448. Det var også spørsmål om uskyldspresumsjonen i EMK art. 6 nr. 2 var til hinder for ny bevisførsel under skyldspørsmålet i saker om erstatning og oppreisning for uberettiget forfølgning. Lagmannsretten hadde tilkjent [A] erstatning med kr 400.000 og oppreisning med kr 75.000, og foreldrene og søsken, under ett, oppreisning med kr 50.000. Påtalemyndigheten og [A], hans foreldre og søsken påkjærte kjennelsen til Høyesterett. Høyesterett fant at vilkårene for erstatning til [A] etter Straffeprosessloven (1981) § 444 og oppreisning etter § 446 forelå, og fastsatte en samlet erstatning med kr 613.000 og oppreisningserstatning med kr 600.000. Uttalt at det etter Menneskerettighetsdomstolens dommer 11. februar 2003 i sakene O. mot Norge og Hammern mot Norge, ikke lenger kan kreves at siktede skal sannsynliggjøre sin uskyld for å få tilkjent erstatning etter Straffeprosessloven (1981) § 444 første ledd første punktum. Videre at selv om [A] i tre politiavhør hadde tilstått, medførte avhørssituasjonen, framgangsmåten under avhørene og den manglende protokollering av et større antall avhør, en risiko for uriktige tilståelser. Under disse omstendigheter kunne det ikke legges til grunn at [A] ved de protokollerte tilståelsene forsettlig hadde framkalt forfølgningen og den fellende dom, eller medvirket til skaden på en måte som kunne legges ham til last. Ved utmåling av oppreisningen la Høyesterett vesentlig vekt på at pågripelsen, siktelsen og senere tiltalen for seksuelle overgrep og drap, den langvarige varetektsfengslingen, domfellelsen i herredsretten og ankesaken fram til frifinnelsen, medførte en ekstraordinær personlig belastning for [A]. Foreldrenes og søsknenes krav om erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven § 448 førte ikke fram. En anførsel fra påtalemyndigheten om at erstatning og oppreisning til [A] måtte avkortes, ble ikke tatt til følge. Se dom i hovedsaken her [[Rt-1999-1363]]. |
| Saksgang | Text | Karmsund herredsrett nr. 97-00539 - Gulating lagmannsrett [[LG-1998-1735]] - Høyesterett HR-2001-00778, straffesak, kjæremål |
| Parter | Text | I. [A-mann], [B], [C], [D], [E], [F] (advokat Håkon Helle, advokat Arvid Sjødin - til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arild Dommersnes). II. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arild Dommersnes) mot [A-mann] (advokat Håkon Helle, advokat Arvid Sjødin - til prøve). |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Stang Lund • Støle • Utgård • Tjomsland • Lund |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeprosessloven (1981) §230, §438, §444, §445, §446, §448, Påtaleinstruksen (1985) §8-2, §8-11, Mmenneskerettighetsloven (1999) §3, EMKN A6 |