Sideverdier for «HR-2001-822 - Rt-2001-1606»
«Hoyesterett»-verdier
1 rad lagres for denne siden| Field | Felttype | Value |
|---|---|---|
| Instans | String | Høyesterett - Kjennelse |
| Dato | Date | 2001-12-05 |
| Publisert | String | HR-2001-00822 - Rt-2001-1606 (287-2001) |
| Stikkord | Liste over String, skilletegn: , | Strafferett • Etterskuddsdom • Narkotikaforbrytelse • Heleri • Straffutmåling |
| Sammendrag | Text | Saken gjaldt straffutmåling for narkotikaforbrytelser og helerier. Det sentrale spørsmål var om bestemmelsen om etterskuddsdom i Straffeloven (1902) § 64 første ledd kom til anvendelse. A ble dømt i lagmannsretten 26. september 2000 ([[LG-2000-744]]) til fengsel i 1 år og 6 måneder for oppbevaring av narkotika. Allerede 23. mars 2000, før dommen fra lagmannsretten, ble A pådømt av byretten i en annen sak som omhandlet oppbevaring av narkotika og helerier. Sistnevnte sak ble anket til lagmannsretten, som 7. juni avsa etterskuddsdom og dømte A til 2 års fengsel ([[LG-2000-2448]]). Lagmannsretten viste i den siste dommen til Straffeloven (1902) § 64 første ledd, men A mente bestemmelsen ikke var tillagt tilstrekkelig effekt. Dersom sakene hadde vært behandlet felles, ville han ha fått en vesentlig mildere straff. A anket derfor straffutmålingen til Høyesterett og viste til [[Rt-2000-1611]]. Høyesterett kom enstemmig til at Straffeloven (1902) § 64 første ledd ikke kommer til anvendelse i tilfeller hvor de forhold saken gjelder er begått etter domsavsigelsen i herreds- eller byretten, men at det, på samme måte som når domfelte gjør seg skyldig i en straffbar handling etter at en tidligere dom er blitt rettskraftig, ved straffutmålingen må tas hensyn til den samlede soningstid. Før to instans-reformen var det en hevdvunnen oppfatning at i tilfeller hvor det var begjært fornyet behandling, kom § 64 første ledd til anvendelse på handlinger som var begått før dom var avsagt i lagmannsretten, mens skjæringstidspunktet ved anke til Høyesterett derimot var avsigelsen av dom i herreds- eller byretten. Ved to instans-reformen ble fornyet behandling erstattet med fullstendig anke til lagmannsretten, men etter Høyesteretts oppfatning kunne den løsning som tidligere var lagt til grunn for fornyet behandling, ikke overføres til fullstendig anke. Høyesterett viste bl.a. til at dersom domfelte ved fullstendig anke skulle kunne påberope § 64 første ledd, ville han etter dom i herreds- eller byretten kunne begå nye straffbare handlinger i tillit til at de bare i begrenset utstrekning ville føre til økt straff. Selv om den straff på to års fengsel som lagmannsretten hadde fastsatt i den foreliggende sak, ble sett i sammenheng med dommen av 26. september 2000, var straffen etter Høyesteretts oppfatning ikke for streng. |
| Saksgang | Text | Haugesund byrett saknr 2000-00555 - Gulating lagmannsrett [[LG-2000-2448]] M - Høyesterett HR-2001-00822, straffesak, anke |
| Parter | Text | [A-mann] (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tormod Haugnes) |
| Forfatter | Liste over Page, skilletegn: , | Skoghøy • Matningsdal • Gussgard • Oftedal Broch • Aasland |
| Lovhenvisninger | Wikitext | Straffeloven (1902) §64, §162, §317, §34, §35, §37d, §60, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §331, §373, Teleloven (1995) §10-4, §5-3 |